Post-punk

Post-punk er ein mangfaldig^[6] variant av rock som dukka opp i kjølvatnet av punken i 1970-åra, der artistane gjekk bort frå råskapen i punken og i staden eksperimenterte langt meir musikalsk. I eit forsøk på å bryte med rocketradisjonen, brukte post-punk-artistane elektronisk musikk, svarte dansestilar og det avantgarde, i tillegg til ny innspelingsteknologi og produksjonsteknikkar. Rørsla blanda òg ofte musikken med kunst og politikk, og artistane var inspirerte av kjelder som modernistisk litteratur, kritisk teori, film og performance art.^[7] I lag med desse utviklingane innan musikken var det samfunn som produserte visuell kunst, multimedia-performance, sjølvstendige plateselskap og fanziner.

Postpunk
Stilmessig opphav	* Punkrock[1] dub[2] funk[1] elektronisk[2] krautrock[1] avantgarde[1] disco[2] kunstrock[3] jazz[1] verdsmusikk[1] glamrock[3] kunstpop[4] progressiv[5]
Kulturelt opphav	Siste halvdel av 1970-åra i Storbritannia, USA og Australia
Avleidde former	* Industrial synthpop New Pop new wave støyrock dark wave indierock dance-rock neo-psychedelia alternativ rock house post-rock
Undersjangrar
* gotisk rock punk-funk
Blandingssjangrar
* Post-hardcore post-punk revival
Musikalske scener
* England USA Nederland (Ultra) Tyskland (Neue Deutsche Welle)
Andre emne
* No wave kunstpunk

Post-punk var nært knytt til utviklinga av underordna sjangrar som gotisk rock, no wave og industriell musikk. Tidlege grupper innan sjangeren var Siouxsie and the Banshees, Wire, Public Image Ltd, Devo, Joy Division, Talking Heads, The Pop Group, Gang of Four, Throbbing Gristle og The Contortions. I midten av 1980-åra hadde mykje av rørsla forsvunne, men gjeve drivkraft for New Pop-rørsla og den påfølgjande alternative og sjølvstendige musikken.