Riding with the King

Riding with the King er eit bluesalbum av Eric Clapton og B.B. King som kom ut i 2000. Det var det første samarbeidet deira på plate og dei vann Grammyprisen for beste tradisjonelle bluesalbum i 2000. Albumet nådde førsteplassen i USA og i Noreg. Det vart òg gjeven ut på DVD-Audio med høgare oppløyst og i ein kringlyd#5.1 kringlyd-miks i 2000.

Riding with the King Studioalbum av B.B. King og Eric Clapton
Språk	engelsk
Utgjeve	13. juni 2001
Innspelt	The Town House i London; Ocean Way Recording i Los Angeles
Sjanger	Bluesrock
Lengd	1:01:13
Selskap	Duck / Reprise
Produsent	Eric Clapton, Simon Climie
B.B. King-kronologi
Let the Good Times Roll (1999)	Riding with the King	Makin' Love Is Good for You (2000)
Eric Clapton-kronologi
Clapton Chronicles: The Best of Eric Clapton (1999)	Riding with the King	Reptile (2001)

Meldingar
Karakter
Kjelde	Karakter
AllMusic	[1]
Entertainment Weekly	A[2]
The Spokesman-Review	Mixed[3]

Albumet fekk generelt god kritikk, men enkelte følte at det kunne ha vore betre og at lyden på plata var for polert for eit bluesalbum.

Bakgrunn

Riding with the King var det første samarbeidsalbumet til Eric Clapton og B.B. King.^[1] Dei spelte i lag første gongen i Cafe Au Go Go i New York City i 1967 då Clapton var 22 og medlem av Cream, men dei spelte ikkje inn noko i lag før 1997, då King samarbeidde med Clapton på songen «Rock Me Baby» for duettalbumet hans, Deuces Wild.^[4][5] Clapton såg opp til King og hadde alltid ønskt å lage eit album med han.^[4] King sa at dei ofte diskuterte prosjektet og la til: «Eg beundrar han. Eg syns han er nr. 1 i rock 'n' roll som gitarist og nr. 1 som ein flott person».^[4] På tida då Riding with the King kom ut var Clapton 55 og King 74.

Clapton sette i stand innspelinga for Riding with the King og tok med seg nokre av sine faste studiomusikarar på albumet. Han valde òg ut songane og samproduserte det i lag med Simon Climie, som tidlegare hadde arbeidd på fleire Clapton-album.^[1] Det såg ut til at det var eit Clapton-album innspelt i lag med King, men Clapton sette King først, og let han spele og synge solo på mange av songane.^[6]

Innhald

Albumet inneheld fem «gamle» King-songar frå 1950- og 1960-åra: «Ten Long Years», «Three O'Clock Blues», «Help the Poor», «Days of Old» og «When My Heart Beats Like a Hammer».^[4] Andre standarar var Big Bill Broonzy-songen «Key to the Highway» (som Clapton hadde spelt inn tidleg i 1970-åra med Derek and the Dominos), Maceo Merriweather sin «Worried Life Blues», ein cover av Isaac Hayes-songen «Hold On, I'm Comin'», opphavleg ein singel i 1966 for Sam & Dave, og «Come Rain or Come Shine» frå musikalen St. Louis Woman frå 1946.

Albumet var ei blanding av akustiske og elektriske songar.

Mottaking

William Ruhlmann i Allmusic merka seg at Riding with the King handlar meir om King enn om Clapton og at Clapton meir speler ei støtterolle på albumet. Ruhlmann sa at resultatet er «effektivt», men «aldri verkeleg makelaust»^[1] Dan Moos i PopMatters skildra albumet som «ein sterk bluescocktail ... med ein del Mr. Clapton glattheit med tre delar Mr Kings blues-statur».^[6] Steve Futterman i Entertainment Weekly kalla samarbeidet mellom «far» og «son» for «triumferande».^[2]

Riding with the King nådde førsteplassen på Blues-lista i 2000 og vart gjeven dobbel platinaplate i USA. Det vart òg kåra til årets beste tradisjonelle bluesalbum i USA.

Innhald

Nr.	Tittel	Låtskrivar(ar)	Lengd
1.	«Riding with the King»	John Hiatt	4:23
2.	«Ten Long Years»	B.B. King, Jules Taub	4:40
3.	«Key to the Highway»	Big Bill Broonzy, Charles Segar	3:39
4.	«Marry You»	Doyle Bramhall II, Susannah Melvoin, Craig Ross, Segar	4:59
5.	«Three O'Clock Blues»	King, Taub	8:36
6.	«Help the Poor»	Charles Singleton	5:06
7.	«I Wanna Be»	Bramhall, Sexton	4:45
8.	«Worried Life Blues»	Big Maceo Merriweather	4:25
9.	«Days of Old»	Jules Bihari, King	3:00
10.	«When My Heart Beats Like a Hammer»	King, Taub	7:09
11.	«Hold On, I'm Comin'»	Isaac Hayes, David Porter	6:20
12.	«Come Rain or Come Shine»	Harold Arlen, Johnny Mercer	4:11

Musikarar

B.B. King – gitar, solovokal Eric Clapton – gitar, solovokal (spor 1, 3–9, 11, 12) Doyle Bramhall II – gitar (spor 1, 2, 4, 6, 7, 9–12), korvokal (spor 4, 7) Andy Fairweather Low – gitar (spor 1, 2, 4, 6, 7, 9–12) Jimmie Vaughan – gitar (spor 6) Joe Sample – piano (1, 5, 6, 9, 10, 11), Wurlitzer piano (spor 1, 2, 11)

Tim Carmon – orgel (spor 1 to 7, 9–12) Nathan East – bass Steve Gadd – trommer Arif Mardin – strykearrangement Susannah Melvoin – korvokal (spor 1, 4, 7, 9, 11, 12) Wendy Melvoin – korvokal (spor 1, 4, 7, 9, 11, 12) Paul Waller – programmering

Kjelde: Discogs^[7]

Teknisk

Alan Douglas – lydteknikar, miksing (spor 2, 3, 5, 8–11) Tom Sweeney – lydteknikarassistent Mick Guzauski – miksing (spor 1, 4, 6, 7, 12) Eric Clapton – produsent Simon Climie – produsent

Robert Sebree – fotografi Don Paulsen – fotografi Wherefore Art? – design Stephen Walker – kunstnarisk leiar

Kjelde: Discogs^[7]

Salslister

Vekeslister Liste (2000–2015) Plassering Australske album (ARIA)[8] 5 Australian Jazz/Blues Albums (ARIA)[9] 1 Austerrikske album (Ö3 Austria)[10] 3 Belgiske album (Ultratop Flandern)[11] 26 Belgiske album (Ultratop Vallonia)[12] 17 Canadian Top Albums (The Record)[13] 13 Canadian Top Albums/CDs (RPM)[14] 4 Kroatiske utanlandske album (IFPI)[15] 20 Den danske albumlista (Hitlisten)[16] 2 Nederlandske album (MegaCharts)[17] 6 Den europeiske albumlista (IFPI)[16] 6 Finske album (Suomen virallinen lista)[18] 11 Franske album (SNEP)[19] 11 Tyske album (Media Control)[20] 2 Ungarske album (MAHASZ)[21] 18 Italienske album (FIMI)[22] 4 Den japanske albumlista (Oricon)[23] 4 Koreanske internasjonale album (GAON)[24] 65 Newzealandske album (Recorded Music NZ)[25] 2 Norske album (VG-lista)[26] 1 Skotske album (OCC)[27] 16 Den spanske albumilsta (AFYVE)[16] 10 Svenske album (Sverigetopplistan)[28] 8 Sveitsiske album (Schweizer Hitparade)[29] 3 Britiske album (OCC)[30] 15 US Billboard 200[31] 3 US Top Blues Albums (Billboard)[32] 1 US Top Catalog Albums (Billboard)[33] 41 US Top Internet Albums (Billboard)[34] 1

Årslister Liste (2000) Plassering Den australske albumlista (ARIA)[35] 67 Den austerrikske albumlista (Ö3 Austria)[36] 30 Den belgiske albumlista (Ultratop Flandern)[37] 103 Den belgiske albumlista (Ultratop Vallonia)[38] 99 Canada Top Albums/CDs (RPM)[39] 96 Den nederlandske albumlista (MegaCharts)[40] 51 Den finske albumlista (Suomen virallinen lista)[41] 72 Den franske albumlista (SNEP)[42] 96 Den tyske albumlista[43] 33 Den italienske albumlista (FIMI)[44] 31 Den japanske albumlista (Oricon)[45] 97 Den newzealandske albumlista (RMNZ)[46] 23 Den norske albumlista (VG-lista)[47] 10 Den sveistiske albumlista (Schweizer Hitparade)[48] 47 UK Albums (OCC)[49] 65 US Billboard 200[50] 52 Liste (2001) Plassering Australian Blues/Jazz Albums (ARIA)[51] 5

Salstrofé

Region	Salstrofé	Salstal
Argentina (CAPIF)[52]	Gull	30 000x
Australia (ARIA)[53]	Platina	70 000^
Austerrike (IFPI Austerrike)[54]	Gull	25 000x
Brasil (ABPD)[55]	Gull	100 000*
Danmark[56]	Platina	50 000
Frankrike (SNEP)[57]	Gull	167,800[58]
Tyskland (BVMI)[59]	Gull	150 000^
Hellas (IFPI Hellas)[60]	Platina	30 000^
Italia (FIMI)[61]	Platina	100 000*
Japan (RIAJ)[62]	Platina	204,000[63]
Nederland (NVPI)[64]	Gull	40 000^
New Zealand (RMNZ)[65]	Platina	15 000^
Sveits(IFPI Switzerland)[66]	Gull	25 000x
Storbritannia (BPI)[67]	Gull	265,000[68]
USA (RIAA)[69]	2× Platina	2,890,335[68]
Oppsummering
Europa (IFPI)[70]	Platina	1 000 000*
*salstala er basert på sertifiseringa aleine ^salstala er basert på sertifiseringa aleine xuspesifserte tal er baserte på sertifiseringa aleine