Romani rakkripa
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Romani rakkripa eller romani, òg kalla norsk romani, svensk romani, skandoromani, rodi, rotipa[1] eller reisandespråk, er eit språk med hovudsakleg skandinavisk grammatikk og indisk-basert ordforråd som tradisjonelt blir bruka av romanifolket (reisande, taterar, romanoar, romanisæl) i det vestlege Sverige, på Austlandet og i Trøndelag. Romani rakkripa er i Noreg definert som eitt av dei nasjonale minoritetsspråka.[2]
Sett som eit romanispråk høyrer romani rakkripa til dei nordlege romanispråka i lag med m.a. finsk romani, sintiromani, dei tre andre greinene er valakisk romani, sentralromani og balkanromani.[3]
Remove ads
Ordtilfang
| Norsk | Romani | Opphavsspråk |
| ein | jikk | ek (hindi) |
| to | dy | do (hindi) |
| tre | trinn | tīn (hindi) |
| fire | sjtar | cār (hindi) |
| fem | pansj | pāṃc (hindi) |
| seks | sinkus | ? |
| sju | efta | häft (farsi) el. epta (gresk) |
| åtte | åkta | okhto (gresk) |
| ni | enja | ennea (gresk) |
| ti | desj, dypansj | das (hindi) do (hindi)+ pāṃc (hindi) |
| jord | pu | bhūmi 'jord' (gamalindisk) |
| stor | baro | vaḍrā 'stor' (gamalindisk) |
| fole | kuro | ghoṛā 'hest' (gamalindisk) |
| vatn | pani | pānīya (gamalindisk) |
| mykje | butt | bahut (hindi) |
| Gud | Devel | dev (hindi) |
| Gud | Adonai | Adonáj (hebraisk) |
| flott, stolt | buno | buono (italiensk) |
| bok | libri | libre (fransk) |
| kvit | blank | blanc (fransk) |
| åleine | alonum | alone (engelsk) |
| gata | stråtan | straat (nederlandsk) |
| vegg | vanta | Wand (tysk) |
| elv | flussa | Fluß (tysk) |
| vente | bidra | bide (skandinavisk) |
Ordtilfanget i romani ber sterkt preg av historia til romanifolket. Kjernen av ordtilfanget kjem frå dei indoariske språka kring Panjab i Pakistan og det nordvestlege India. Mange ord liknar på dei tilsvarande orda i hindi — slik som tala frå ein til fem. Andre vesentlege kjelder er gresk, slaviske språk, romanske språk og germanske språk. Det finst òg enkelte hebraiske og finske ord i romani.
Mange ord som er innlånte frå skandinavisk er omforma med suffiks som -(d)ra, -us, -is og liknande.
Ordtilfanget i romani er presentert i Ordliste for skandoromani.
Remove ads
Grammatikk
Grammatikken står i sterk motsetnad til ordtilfanget i romani rakripa; både syntaksen (setningsoppbyggjinga) og morfologien (systemet av bøyingsendingar) er i det store og heile av sentralskandinavisk type.
Morfologi
Substantiv
| Ubunde eintal | Bunde eintal | Ubunde fleirtal | Bunde fleirtal |
| divus (‘dag’) | divusen | divusar | divusane |
| bakro (‘sau’; ‘bekre, vêr’) | bakroen | bakroar | bakroane |
Substantiva i romani tek vanlegvis -(a/e)r i ubunde fleirtal, og dei har etterhengd bunden artikkel som i dei fleste nordgermanske språka og målføra. Endingsvokalen i ubunden form blir halden i bøygde former. Typiske endingsvokalar er hankjønnsendinga -o og hokjønnsendinga -i.
Avleiingsendingar inkluderer -ipa (rakra = ‘tala’, rakripa = ‘språk’, ‘tale’; nak = nase, nakkipa = ‘snus’) og -ar (tradra = ‘reise’, tradrar = ‘bil’).
Verb
| Inf. | Pres. | Pret. | Perf. |
| dikka (‘sjå’) | dikkar | dikka | kammar dikka |
| jia (‘syngje’) | jiar | jia | kammar gia |
| ja (‘gå’) | jar | jadde | kammar jadd |
Verba har oftast a-infinitiv på romani. Dei fleste verba blir bøygde som nynorsk kasta. Einstavingsverb blir oftast bøygde om lag som nynorsk ha. Perfektum blir oftast danna med hjelpeverbet kamma (ha). Mange verb, inkludert ord frå germanske språk, har suffikset -(d)ra: bidra (vent), bodra (bu), dindra (tena), dragra (draga, reise).
Syntaks
Den grunnleggjande setningsbygnaden i romani er stort sett av SVO-type (Subjekt-Verb-Objekt): Vårsnus rakrar romani (SVO) svarar ordrett til «Vi talar romani». Ved tilføying av adverb først i setninga får vi, som i all skandinavisk, reverseringa SV > VS: Ninna rakrar vårsnus romani (AVSO) «No talar vi romani.»
Remove ads
Kjelder
Litteratur
Sjå òg
Bakgrunnsstoff
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads