Skolesitt, scolecitt eller skolezitt er eit fibrig zeolittmineral som inneheld kalsium. Den kjemiske formelen er CaAl2Si3O10·3H2O.
Kjappe fakta Generelt, Kategori ...
Skolesitt |
 Skolesittprøvar frå India |
|
Generelt |
---|
Kategori | Zeolittar |
---|
Kjemisk formel | CaAl2Si3O10·3H2O |
---|
Strunz-klassifisering | 8/J.21-60 eller ID: 9.GA.05 |
---|
Dana-klassifisering | 77.1.5.5 |
---|
Identifikasjon |
---|
Molekylvekt | 392.34 g |
---|
Farge | Fargelaus kvit, rosa, laksefarga, raud eller grøn |
---|
Krystallform | Tynne prismatiske nåler, strålande grupper og trådaktige massar |
---|
Krystallsystem | Monoklin m Romgruppe Cc |
---|
Tvilling | Vanleg på {100}, tvillingakse [001], sjeldan på {001} og {110}[1] |
---|
Kløyv | perfekt på {110} og {110} |
---|
Brot | Ujamn/Ujamn |
---|
Fastleik | Sprø |
---|
Mohs hardleiksskala | 5 til 5½ |
---|
Glans | Glasaktig, silkeaktig når trådaktig |
---|
Strekfarge | Kvit |
---|
Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg |
---|
Spesifikk vekt | 2.16 til 2.40 |
---|
Optiske eigenskapar |
---|
Optiske eigenskapar | Toaksa (-) |
---|
Brytingsindeks | Nx = 1.507 til 1.513 Ny = 1.516 til 1.520 Nz = 1.517 til 1.521 |
---|
Pleokroisme | X: fargelaus Y: fargelaus Z: fargelaus [2] |
---|
Oppløyselegheit | Oppløyseleg i vanlege syrer. |
---|
Andre eigenskapar | Pyroelektrisk og piezoelektrisk, stundom fluorescerande gul til brun i langbølgja og kortbølgja UV-stråling. Ikkje radioaktiv. |
---|
Kjelder | [1][2][3][4] |
Lukk
Skolesitt vart først skildra frå Kaiserstuhl i Baden-Württemberg i 1813.
Det er lite utbreitt i Noreg men finst i Sulitjelma og Lier.