Selim I av Det osmanske riket
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Selim I (10. oktober 1470–22. september 1520) var sultan i Det osmanske riket frå 1512 til 1520. Selim I kom til trona ved å få brørne og nevøane sine drepne, på same vis som bestefaren hans Mehmed II.[1] Sjølv om regjeringstida hans berre varte i åtte år, hadde han stor innverknad på omfanget til riket. Som herskar førte Selim eit stort erobringsfelttog i Midtausten, og overvann Mamelukksultanatet, slik at han fekk kontroll over Levanten, Hejaz, Tihamah og sjølve Egypt. Kort tid før han døydde i 1520 dekte Det osmanske riket rundt 3 400 000 km². Det hadde vokse 70 % under han.[1]
I Persarriket sigra han over sjah Ismail I i slaget ved Chaldiran den 23. august 1514. Han erobrar også Armenia, vestre delen av Aserbajdsjan, Kurdistan og Mesopotamia. Deretter vende han seg mot Mamelukksultanatet i Egypt, og slo dei i Syria i 1516. Han inntok så Syria, Palestina og Egypt. Etter slaget ved Heliopolis marsjerte Selim 1517 inn i Kairo.
Ved å anlegga eit arsenal i Konstantinopel grunnla han det osmanske riket som sjømakt og som vernar av dei heilage byane Mekka og Medina tok han tittelen kalif.
Remove ads
Bakgrunn
Selim blei fødd i Amasya rundt 1470 som den yngste sonen til Şehzade Bayezid, den seinare sultanen Bayezid II. Mor hans var Gülbahar Hatun, ei tyrkarprinsesse frå Dulkadirstaten som låg rundt Elbistan i Maraş. Ho var dotter av Alaüddevle Bozkurt Bey, den ellevte herskaren av dulkadirane.[2][3]
Styre
Guvernør
Selim blei utnemnd til guvernør av Trabzon, og oppnådde stor ry blant militæret sitt for kampar mot safavidane, slaveraid og felttog i Kaukasus mot Georgia.[4]
Sultan
Då sultan Bayezid utropte sonen Şehzade Ahmet til tronarving, gjort Selim opprør. Han styrta far sin med hjelp frå janitsjarane i 1512.[5]
Han hadde elles eit stort diktarry, og gav mykje støtte til kunst og vitskap.[5]
Familie
Koner
- Hafsa Sultan, favorittkona hans og mor til etterfylgjaren hans, Suleiman den store. Ho blei den fyrste som hadde tittelen valide sultan.[6]
- Ayşe Hatun, dotter av Meñli I Giray, kom inn i harem etter at den fyrste ektemannen hennar døydde i 1507.[7]
Søner
Selim hadde minst seks søner:
- Suleiman den store
- Şehzade Salih (d. 1499, gravlagd i Gülbahar Hatun-mausoleet i Trabzon)[8]
- Şehzade Orhan (død før 1521)[9]
- Şehzade Musa (død før 1521)[9]
- Şehzade Korkut (død før 1521)[9]
- Üveys Pasha; uektefødd, guvernør av Jemen.
Døtrer
Selim hadde minst ti døtrer, mellom anna:[9]
- Fatma Sultan, dotter av Hafsa Sultan. Fyrst gift med Mustafa Pasha, så med Kara Ahmed Pasha og til sist med Hadım Ibrahim Pasha.
- Hatice Sultan, dotter av Hafsa Sultan. Gift med Kapudan Iskender Pasha i 1509. Ho fekk minst fem søner og tre døtrer.[10]
- Hafize Hafsa Sultan, kanskje dotter av Hafsa Sultan, gift med Dukakinzade Ahmed Pasha. Ho fekk ein son kalla Sultanzade Osman Pasha som også var kjend som Kara Osman Şah.[11][12]
- Şah Sultan (gravlagd i Eyüp),[13] gift i 1523 med Lütfi Pasha. Dei fekk minst ei dotter, Esmehan Hanimsultan[11][12]
- Beyhan Sultan, kanskje dotter av Hafsa Sultan. Married in 1521 to Ferhad Pasha. She had at least one daughter, Esmehan Hanimsultan.[11][12]
- Gevherhan Sultan, gift i 1509 med fetteren sin Isfendiyaroglu Damad Sultanzade Mehmed Bey (son av Fatma Sultan, dotter av Bayezid II).
Remove ads
Kjelder
Litteratur
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads