The Five Faces of Manfred Mann

The Five Faces of Manfred Mann er det første studioalbumet til den britiske beat/R&B-gruppa Manfred Mann. Det vart først gjeve ut i Storbritannia den 11. september 1964^[1] på His Master's Voice. Seint i oktober/tidleg i november kom albumet ut i Canada på Capitol Records.^[4] Den kanadiske sporlista var nesten den same som den britiske, men tok med «Do Wah Diddy Diddy» i staden for «I've Got My Mojo Working». Innspelinga har blitt kalla «eit av dei beste bluesbaserte albuma i den britiske invasjonen; det er eit hitt, rockande album med dugande musikarar».^[1]

The Five Faces of Manfred Mann (Storbritannia) Studioalbum av Manfred Mann
Språk	engelsk
Utgjeve	11. september 1964[1]
Innspelt	1964 at EMI Studios i Abbey Road i London i England
Sjanger	Rhythm and blues, beat, jazz
Selskap	HMV
Produsent	John Burgess[2]
Manfred Mann-kronologi
	The Five Faces of Manfred Mann (Storbritannia)	Mann Made (1965)
Singlar frå The Five Faces of Manfred Mann (USA)
«Hubble Bubble (Toil And Trouble)» Utgjeve: 14. mai 1964 «Sha La La» Utgjeve: November 1964 «Come Tomorrow» Utgjeve: 7. januar 1965

Meldingar
Karakter
Kjelde	Karakter
Allmusic	[3]

The Five Faces of Manfred Mann (USA) Studioalbum av Manfred Mann
Språk	engelsk
Utgjeve	8. februar 1965
Innspelt	1964–1965
Studio	EMI Studios, London
Sjanger	Rhythm and blues pop
Selskap	Ascot
Produsent	John Burgess
Amerikansk Manfred Mann-kronologi
The Manfred Mann Album (1964)	The Five Faces of Manfred Mann (USA)	My Little Red Book of Winners (1965)

Den amerikanske versjonen av albumet (det andre albumet deira i USA etter The Manfred Mann Album) kom ut i februar 1965 på Ascot Records (ein etikett under United Artists)^[5] med eit heilt anna innhald. Denne versjonen er meir pop-prega enn den britiske versjonen av The Manfred Mann Album, med songane «Sha-La-La», «Come Tomorrow»,^[6] og «Hubble Bubble (Toil and Trouble)»; og songar srivne av frontmannen Paul Jones i tillegg til den tradisjonelle amerikanske folkevisa «John Hardy». Det inneheld òg ein mindre del av R&B- og jazzsongar.^[7]

Innhald

Side ein

Nr.	Tittel	Låtskrivar(ar)	Lengd
1.	«Smokestack Lightning»	Chester Burnett	2:30
2.	«Don't Ask Me What I Say»	Paul Jones	3:09
3.	«Sack O' Woe»	Cannonball Adderley	3:31
4.	«What You Gonna Do?»	Jones, Manfred Mann	3:03
5.	«Hoochie Coochie»	Willie Dixon	2:10
6.	«I'm Your Kingpin»	Mann, Jones	2:38
7.	«Down the Road Apiece»	Don Raye	3:16

Side to

Nr.	Tittel	Låtskrivar(ar)	Lengd
8.	«Got My Mojo Working»	Preston Foster; tilskriven Muddy Waters	2:43
9.	«It's Gonna Work Out Fine»	Rose Marie McCoy, Sylvia McKinney; tilskriven Joe Seneca, J. Lee	2:33
10.	«Mr. Anello»	Mike Hugg, Jones, Mann, Tom McGuinness, Mike Vickers	2:15
11.	«Untie Me»	Joe South	3:41
12.	«Bring It to Jerome»	Jerome Green	3:31
13.	«Without You»	Jones	2:25
14.	«You've Got to Take It»	Jones	2:00

På den kanadiske versjonen er «I Got My Mojo Working» byta ut med «Do Wah Diddy Diddy» (Jeff Barry, Ellie Greenwich).

Amerikansk versjon

I følgje Sundazed-utgåva:^[8]

Side ein

Nr.	Tittel	Låtskrivar(ar)	Lengd
1.	«Sha-La-La»		2:30
2.	«Come Tomorrow»	Bob Elgin, Frank Augustus, Dolores Phillips	2:13
3.	«She»	Jones	2:10
4.	«Can't Believe It»	Jones	3:19
5.	«John Hardy»	Trad.	2:01
6.	«Did You Have to Do That»	Jones	3:29

Side to

Nr.	Tittel	Låtskrivar(ar)	Lengd
7.	«Watermelon Man»	Herbie Hancock	2:12
8.	«I'm Your Kingpin»	Jones, Mann	2:38
9.	«Hubble Bubble (Toil and Trouble)»	Mann, Hugg, Vickers, Jones, McGuinness	2:25
10.	«You've Got to Take It»	Jones	2:00
11.	«Groovin'»	Ben E. King, James Bethea	3:40
12.	«Dashing Away with the Smoothing Iron»	Mann, Hugg, Vickers, Jones, McGuinness	1:59

Medverkande

Musikar

• Manfred Mann – piano, orgel
• Mike Vickers – gitar, fløyte, saksofon
• Mike Hugg – trommer, vibrafon
• Paul Jones – vokal, munnspel, maracas
• Tom McGuinness – bassgitar

Teknisk

• John Burgess – plateprodusent
• Norman Smith – lydteknikar

Salslister

The Five Faces of Manfred Mann nådde tredjeplassen på UK Albums Chart og er den høgaste plasseringa bandet fekk på denne lista.^[9] Den amerikanske verjsonen av albumet nådde berre 141. plassen på Billboard 200 og låg fire veker på lista.^[1][10]