Uglefamilien

Medan verkelege ugler, frå no av berre kalla ugler, varierer sterkt i storleik, slik at dei største artane, hubro og nordfiskeugle, (60–71 cm; 3150–4600 gram) har omtrent 85 gonger meir masse enn den minste arten, alveugle, (12,5-14 cm; 35-55 gram). Ugler deler generelt ei svært lik kroppsbygning.^[1] Typisk har dei stort hovud, korte halar, kamuflerande fjørdrakter og runde andlet med karakteristiske «tallerkenar» rundt auga. Familien er generelt knytt til tre, med nokre få unntak som graveugle, og flyg mot føda eller byttet. Vengene er breie, avrunda og lange. Nett som rovfuglar, syner mange ugleartar kjønnsdimorfisme i storleik, der hofuglar er større enn hannfuglar.^[2]

Fjørene er mjuke og den indre delen av kvar fjør er dunete, slik at uglene rører seg med minimal lyd i flukta. Spesialiserte fjører og vengeform undertrykker vanleg støy frå flyging, både når dei tar av, klapper med vengene og glir i flukta.^[3] Denne nær lydlause flukta lèt ugler jakte utan å bli høyrt av byttet. Ugler har tre fysiske eigenskapar ved vengene som blir rekna å bidra til den spesielle flygingsevna deira. På framkanten av vengen er det ein kam av stive fjører. Bakkanten av vengen har fleksible frynser.^[4] Til slutt har oversida av vengen dunkleding som skaper ei ettergjevande grov overflate, liknande eit mjukt teppe. Alle desse faktorane resulterer i monalege aerodynamiske støyreduksjonar.^[5] Tær og tars er fjørdekte hos einskilde artar, og meir på artar som lever på høgare breiddegrader.^[6]

Ugler er i stand til å rotere hovudet heile 270 grader i begge retningar utan å skade blodårene i nakken og hovudet, og utan å forstyrre blodstraumen til hjernen. Haukugle og fleire av artane i slekta Glaucidium har øyelappar på baksida av hovudet, tilsynelatande for å overtyde andre fuglar om at dei blir overvakt heile tida. Talrike nattlege artar har øyretoppar, fjører på sidene av hovudet som er trudd å ha ein kamuflasjefunksjon, ved å bryte opp omrisset av ein fugl som sit stille. Fjørene «andletstallerkenane» er ordna for å styrkje lydar mot øyra. Høyrsla til ugler er svært kjenslevar og øyrane hos mange artar har asymmetriske opningar slik at ugla betre lokaliserer lydkjeldene. I tilhøve til storleiken på kroppen har ugler store auge. I motsetnad til det mange trur, kan ikkje ugler sjå godt i ekstremt mørke, og har dessutan godt dagssyn.^[1]

Nokre ugleartar har eit fluorescerande pigment kalla porfyrinar under vengene. Ei stor gruppe pigment definert av nitrogenhaldige pyrolringer, inkludert klorofyll og heme i animalsk blod, utgjer porfyrinene. Andre fugleartar nyttar porfyriner til å pigmentere eggeskal i eggleiaren, men ugleartar bruker likevel porfyriner som pigment i fjørdrakta,^[7] til dømes slipeugle, Aegolius acadicus. Porfyrinar er mest utbreidde i nye fjører og blir lett øydelagt av sollys. Dei blir synlege for menneske i ultrafiolett lys er derfor ein markør for å fastsette alderen på fjørene og med det alderen på individet.^[8]

Åtferd

Ugler er vanlegvis nattlege og/eller aktiv i tussmørker og kviler store delar av dagen. Dei blir ofte misforstått som tamme sidan dei lèt menneske nærme seg ganske tett innpå før dei flyg, men i røynda er stillesittinga ein strategi for å unngå å bli oppdaga. Den kamuflerande fjørdrakta og dei dulde kvileplassande dei sit på, er ein freistnad på å unngå predatorar og mobbing av småfuglar.^[9]

Trekk

Berre få ugleartar gjer regelbundne trekk. Dverghornugle i Eurasia er ein sterk langdistansetrekkfugl, langt dei fleste populasjonane trekker til Afrika for overvintring. Jordugla gjer òg lange trekk, men populasjonar i nokre område, som i Sør-Amerika, er standfuglar. Andre trekkande ugler i Noreg er hornugle og snøugle. I Amerika er graveugle, alveugle og slipeugle kjente trekkfuglar.

Slektene i rekkjefølgje etter IOC World Bird List V11.2, 2021,^[10] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.^[11] Det er 23 slekter i familien som samlar ca. 230 nolevande artar.

Slekt Uroglaux er ein art, papuaugle, Uroglaux dimorpha, Papuan Hawk-owl, (Salvadori, 1874), (LC)
Slekt Ninox samlar 35 ugler i Asia og den australske regionen, mange med fellesnemninga falkugle
Slekt Margarobyas er ein art, gulbeinugle, Margarobyas lawrencii, Bare-legged owl, (Sclater, PL & Salvin, 1868), (LC)
Slekt Taenioptynx, to særs små ugleartar i den indomalayiske regionen
Slekt Micrathene, ein art, alveugle, Micrathene whitneyi, Elf owl, (Cooper, JG, 1861), (LC)
Slekt Xenoglaux, ein art, kinnskjeggugle, Xenoglaux loweryi, Long-whiskered owlet, O'Neill & Graves, GR, 1977, (VU)
Slekt Aegolius samlar perleugle på den nordlege halvkula, saman med tre andre artar i den nearktiske og den neotropiske regionen
Slekt Athene samlar ni små og mellomstore ugler på alle kontinent unntatt Australia og Antarktis, av dei fire på Salomonøyane
Slekt Surnia, ein art, haukugle, Surnia ulula, Northern Hawk-owl, (Linnè, 1758), (LC)
Slekt Glaucidium 29 små ugler med samla sett kosmopolitisk utbreiing
Slekt Otus samlar 55 ugleartar i «den gamle verda», har øyretoppar
Slekt Ptilopsis er to artar i Afrika med lys fjørdrakt
Slekt Asio samlar ni typiske ugler med øyretoppar, dei er utbreidde på alle kontinent unntatt Australia og Antarktis
Slekt Jubula er ein art, mankeugle, Jubula lettii, Maned owl, (Büttikofer, 1889), (DD)
Slekt Bubo 20 artar hubroar inkludert snøugle, både i Amerika og i «den gamle verda»
Slekt Scotopelia tre flodugler i den afrotropiske regionen
Slekt Ketupa er tre fiskeugler i Asia
Slekt Psiloscops, ein art, flammeugle, Psiloscops flammeolus, Flammulated owl, (Kaup, 1852), (LC)
Slekt Gymnasio, ein art, puertoricougle, Gymnasio nudipes, Puerto Rican owl, (Daudin, 1800), (LC)
Slekt Megascops 23 «typiske» ugler i Amerika
Slekt Pulsatrix tre artar i den neotropiske regionen
Slekt Lophostrix, ein art, kvittoppugle, Lophostrix cristata, Crested owl, (Daudin, 1800), (LC)
Slekt Strix 23 typiske ugler utan øyretoppar

10 ugleartar hekkar i Noreg. Dette er:

Hubro Bubo bubo
Snøugle Bubo scandiaca
Haukugle Surnia ulula
Sporveugle Glaucidium passerinum
Kattugle Strix aluco
Slagugle Strix uralensis
Lappugle Strix nebulosa
Hornugle Asio otus
Jordugle Asio flammeus
Perleugle Aegolius funereus

Uglefamilien
Snøugle Foto: Silver Leapers
Systematikk
Rike:	Dyr Animalia
Rekkje:	Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje:	Virveldyr Vertebrata
Klasse:	Fuglar Aves
Infraklasse:	Neognathae
Overorden:	Neoaves
Orden:	Ugler Strigiformes
Familie:	Uglefamilien Strigidae Vigors, 1825

Skildring

Slekter

Kjelder

Bakgrunssstoff

Wikiwand - on