Vitskap i 1825
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vitskapsåret 1825 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1825.
Hendingar
- 27. september - Jernbanen mellom Stockton og Darlington vart innvigd.
- Pierre-Simon Laplace publiserte Mecanique Celeste, ein studie av gravitasjonen, stabiliteten til solsystemet, tidvatnet, rørsla til jamdøgra, librasjonen til månen og ringane til Saturn.
- Michael Faraday lukkast i å isolere benzen.
- Hans Christian Ørsted dreiv ut aluminium.
- Augustin Louis Cauchy la fram Cauchys integralsats. Han innførte òg teorien om residue i kompleks analyse.
- Johann Peter Gustav Lejeune Dirichlet og Adrien-Marie Legendre beviste Fermats siste teorem for n = 5.
- André-Marie Ampère oppdaga Stokes-teoremet.
- Georges Cuvier framla katastrofeteorien som forklaring på at store grupper av dyr har døydd ut.
- Étienne Geoffroy Saint-Hilaire identifierte Cuviers fossile «krokodille» som ein teleosaurus.
Geometri
- Ukjent dato - G. Poulett Scrope publiserte Considerations on Volcanoes, det første systematiske verket innom vulkanologi.[1]
Medisin
- Ukjent dato - Jean-Baptiste Sarlandières Mémoires sur L'Électro-Puncture introduserte elektroakupunktur innan vestleg medisin.[2]
Remove ads
Prisvinnarar
- Copleymedaljen
- François Arago, fransk astronom og fysikar
- Peter Barlow, britisk matematikar
Fødde
- 4. mai - Thomas Henry Huxley, britisk biolog (død 1895)
Døde
- 6. oktober - Bernard Germain dei Lacépède, fransk biolog (fødd 1756)
Kjelder
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads