Vitskap i 1824
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vitskapsåret 1824 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1824.
Remove ads
Hendingar
- Niels Henrik Abel publiserte ei avhandling der han beviser at det ikkje finst ei generell løysing på femtegradslikninga ved hjelp av algebraiske operasjonar.
- William Sturgeon fann opp elektromagneten.
- Augustin Louis Cauchy beviste at Eulers metode konvergerer.
- Nicolas Léonard Sadi Carnot analyserte vitskapleg effektiviteten til dampmaskinen.
- Joseph Aspdin fekk patent på portlandsement.
- Louis Braille, 15 år gammal, utvikla ei blindeskrift med seks punkt.
- Jöns Jacob Berzelius identifiserte bor som eit grunnstoff.
- Royal Astronomical Societys gullmedalje vart delt ut for første gong.
Remove ads
Prisvinnarar
- Copleymedaljen: John Brinkley, irsk astronom og biskop.
- Rumfordmedaljen: Augustin-Jean Fresnel, fransk fysikar.
- Royal Astronomical Societys gullmedalje: Charles Babbage, Johann Franz Encke
Fødde
- 7. februar - William Huggins, britisk astronom og pioner innan astronomisk spektralanalyse (død 1910)
- 16. februar - Peter Kozler, slovakisk kartograf, geograf (død 1879)
- 12. mars - Gustav Kirchhoff, tysk fysikar (død 1887)
- 13. mai - Abramo Massalongo, italiensk botanikar, paleontolog (død 1860)
- 18. mai - Wilhelm Friedrich Benedikt Hofmeister, tysk botanikar (død 1877)
- 26. juni - Lord Kelvin (William Thompson), britisk fysikar, matematikar og oppfinnar (død 1907)
- 28. juni - Paul Broca, fransk fysikar og antropolog (død 1880)
Døde
- 18. november - François Levaillant, fransk ornitolog (fødd 1753)
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads