Vitskap i 1876
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vitskapsåret 1876 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1876.
Hendingar
- 1. januar - Det britisk patentkontoret (Patent Office, 1852) utvida med to avdelingar for høvesvis varemerke (Trade Marks Registry) og mønstervern (Designs Registry). Den sistnemnde vart grunnlagt i 1839, men vart no overført til patentkontoret. Varemerkelova vart vedteken av det britiske parlamentet den 13. august 1875. Innkomne søknader vart publisert i Trade Marks Journal (første nummer kom 3. mai 1876). Det første verksemdsåret kjem det inn 3 698 søknader for 10 384 ulike varemerke og det vart gjeve vern for 9 176 dekorative og 141 nyttige mønster.
- 14. februar - Alexander Graham Bell leverte patentsøknaden på telefonen.
- Nicolaus Otto fann opp ottomotoren.
- Lars Magnus Ericsson starta verkstaden sin - grunnlaget for Ericsson - på Drottninggatan i Stockholm.
- Patrick Manson byrja å studere filarios-infeksjonar hos menneske.
Remove ads
Prisvinnarar
- Copleymedaljen: Claude Bernard, fransk fysiolog.
- Rumfordmedaljen: Pierre Jules César Janssen, fransk astrofysikar.
- Wollastonmedaljen: Thomas Henry Huxley, britisk biolog. [1]
Fødde
- 13. januar : Erhard Schmidt, tysk matematikar (død 1959)
- 22. april - Robert Bárány, austerriksksvensk lege, nobelprisvinnar i medisin (død 1936)
- 9. november - Hideyo Noguchi, japansk bakteriolog (død 1928)
- 10. desember - Sven Wingquist, svensk ingeniør og oppfinnar, grunnlegger av Svenska Kullagerfabriken (død 1953)
Døde
- 26. november - Karl Ernst von Baer, estisk-tysk biolog (fødd 1792)
Kjelder
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads