Vitskap i 1893
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Vitskapsåret 1893 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1893.
Remove ads
Hendingar
- 1. mai - World Columbian Exposition opna i Chicago til 400-årsjubileet for Columbus si oppdaging av Amerika. Hamburgaren vart introdusert.
Prisvinnner
- Bigsbymedaljen: William Johnson Sollas, britisk geolog og paleontolog.
- Copleymedaljen: George Gabriel Stokes, irsk matematikar og fysikar.
- Davymedaljen:
- Jacobus Henricus van 't Hoff, nederlandsk kjemikar, nobelprisvinnar 1901.
- Josephe Achille Le Bel, fransk kjemikar.
- De Morgan-medaljen: Felix Klein, tysk matematikar.
- Wollastonmedaljen: Nevil Story Maskelyne, britisk geolog.
Fødde
- 21. mars - Anton Brandt, norsk veterinærprofessor (død 1951)
- 22. mars - Rasmus Sørnes, norsk oppfinnar, klokkemakar og radioteknikkar (død 1967)
- 2. august - Hans Severin Jelstrup, norsk astronom (død 1964)
- 5. oktober -Mikkjel Ødelien, norsk forskar på jordsmonn (død 1984)
- 23. oktober - Ernst Öpik, estisk astronom og astrofysikar (død 1985).
Døde
- 7. januar - Jožef Stefan, slovakisk fysikar og matematikar (fødd 1835).
- 14. mai - Ernst Kummer, tysk matematikar (fødd 1810)
- 16. august - Jean-Martin Charcot, fransk neurolog (fødd 1825)
- 4. desember – John Tyndall, irsk fysikar (fødd 1820).
- 27. desember - Adolf Knop, tysk mineralog og geolog (fødd 1828).
- 28. desember - Richard Spruce, britisk botanikar og forskingsreisande. (fødd 1817)
Bakgrunnsstoff
- Årgang 1893/ i Svensk Läraretidning (1893 Årgang 1893)
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads