Vitskap i 1995

From Wikipedia, the free encyclopedia

Vitskapsåret 1995 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1995.

Hendingar

Astronomi og romfart

  • 24. januar: Den svenske forskingssatellitten Astrid vart skoten ut frå ein rakettbase i Plesetsk i Russland.
  • Februar: Project Phoenix byrja leite etter utanomjordisk transmisjonar ved bruk av Parkes radioteleskop i New South Wales, Australia, det største teleskopet på den sørlege halvkula.
  • 22. mars: Kosmonauten Valeri Poljakov landa på jorda etter å ha vore lenger enn nokon annan i rommet, 438 dagar.
  • 15. april: Delvis måneformørking[1].
  • 6. oktober: 51 Pegasi b: Michel Mayor og Didier Queloz ved Université dei Genève ved Observatoire dei Haute-Provence offentliggjorde i Nature den første definitive påvising av ein eksoplanet i bane rundt ei ordinær hovudseriestjerne (51 Pegasi).
  • 25. oktober - Ei total solformørking var synleg frå jorda i Sør-Asia og Stillehavet[1].
  • "Big Ear" ("Store øyre") ved Ohio State University Radio Observatory avslutta radioundersøkinga (SETI), etter å ha vore i kontinuerleg drift i 22 år frå byrjinga i 1973.
  • Asteroide 6349 vart oppdaga av Masahiro Koishikawa.

Biologi

  • Genomet Haemophilus influenzae var det første genomet til ein fri levande organisme som vart sekvensert.

Informatikk

Medisin

  • 20. januar - Medarbeidarar ved National Institutes of Health offentleggjorde vellukka kliniske testar av førebyggande behandling av sickelcelleanemi.

Nevrologisk vitskap

  • RELN-genet og reelinproteinet vart oppdaga av Gabriella D'Arcangelo og kollegaene hennar, noko som løyste mysteriet bak danninga av "inverterte lag i hjernebarken" i hjernen på reeler (mutante mus), og fører til mykje forsking på kva rolle reelin har i den nevrologiske utviklinga.

Psykologi

  • Elizabeth Loftus skildra 'Lost in the mall technique' om konfabulasjon.[2]

Prisvinnar

  • Bigsbymedaljen: Andrew Benjamin Smith[3]
  • Copleymedaljen: Frank Fenner
  • Davymedaljen: Malcolm Green
  • De Morgan-medaljen: Walter Kurt Hayman
  • Göran Gustafssonpriset:
    • Molekylær biologi: Bernt-Eric Uhlin
    • Fysikk: Pär Omling
    • Kjemi: Gunnar von Heijne
    • Matematikk: Bo Berndtsson
    • Medisin: Björn Dahlbäck
  • Nobelprisen:[4]
  • Polhemsprisen: Håkan Lans
  • Steeleprisen: Edward Nelson, Jean-Pierre Serre og John Tate
  • Turingprisen: Manuel Blum
  • Wollastonmedaljen: George Patrick Leonard Walker[5]

Fødde

Døde

  • 30. januar: Gerald Durrell, britisk miljøvernar (fødd 1925)
  • 2. april: Hannes Alfvén, svensk astrofysikar (fødd 1908)
  • 23. juni: Jonas Salk, amerikansk medisinsk forskar, opphavsmannen til den første poliovaksinen (fødd 1914)

Kjelder

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.