Årstad

Årstad er en bydel i Bergen like syd for byens sentrum som har 42 386 innbyggere 1. januar 2021. Arealet er 14,43 km² dersom man regner med ferskvann (0,32 km²) og tilhørende deler av Byfjellene: Løvstakken og Ulriken, mens selve bydelens landareal er 8,42 km². Befolkningstettheten er 4 793 innbyggere pr. km² landareal.

Årstad
Land		Norge
Fylke		Vestland
By		Bergen
Status		Bydel
Oppkalt etter		Årstad
Areal		14,11 km²
Befolkning		42 386 (2021)
Bef.tetthet		3004 innb./km²
Årstad 60°21′43″N 5°21′22″Ø
Årstad på Commons

Deler av Årstad bydel sett fra Ulriken.

«Årstad» har flere betydninger.

Bydelen er inndelt i strøkene Kronstad, Fridalen, Slettebakken, Landås, Nattland, Fantoft, Minde, Solheim, Kalfaret og Gyldenpris. Den grenser til bydelene Laksevåg og Fyllingsdalen i vest, til Fana i syd og til Bergenhus i nord.

Årstad var en egen kommune i Hordaland fylke frem til den 1. juli 1915, da den ble innlemmet i Bergen. Årstad herred hadde 10 774 innbyggere og omfattet 21,37 km² ved kommunesammenslåingen. Nettavisen Årstadposten dekker den tidligere kommunen.

Bydelen Årstad ble opprettet 1. januar 2000. Den dekker deler av den gamle kommunen, men med tre viktige unntak:

1. Strøket som heter Årstad og som ga navn til den gamle kommunen er nemlig ikke med i bydelen med samme navn, det hører nå til bydelen Bergenhus. Det gjelder grunnkretsene Kalvedalen, Fløen, Årstadvollen, Statsarkivet i Bergen, Møllendal, Alrek studenthjem, Haraldsplass sykehus, Haukeland sykehus og Svartediket, med til sammen 3 126 innbyggere 1. januar 2015 og 12,7 km², altså ca. halvparten av den gamle kommunens areal. Av dette arealet utgjør den ubebodde grunnkretsen Svartediket som omfatter deler av byfjellene alene 10,68 km² landareal og 0,86 km² ferskvann, strøket Årstad bare 1,16 km² landareal.

2. Grunnkretsene Fredlund, Kristianborg, Grønnestølen, Wergeland, Fantoft, Nattlandsfjellet og Øvre Nattland er innlemmet i den nye bydelen Årstad. Disse hørte alle til Fana kommune frem til 1. januar 1972 da Fana ble innlemmet i Bergen kommune. Disse syv grunnkretsene har til sammen 8 168 innbyggere 1. januar 2015 og 2,61 km² landareal og 0,12 km² ferskvann.

3. Grunnkretsene Stranden og Strandlien på Gyldenpris er innlemmet i den nye bydelen Årstad. Disse hørte til Laksevåg kommune frem til 1. januar 1921, da de sammen med grunnkretsen Gyldenpris (nå i Laksevåg bydel) ble overført fra Laksevåg til Bergen kommune. Disse to grunnkretsene har til sammen 1 564 innbyggere 1. januar 2015 og 0,21 km² landareal.

De deler av den nåværende bydelen Årstad som også var en del av gamle Årstad kommune, omfatter dermed 63 grunnkretser med til sammen 30 629 innbyggere 1. januar 2015 og 11,49 km². Av dette utgjør Årstads deler av de ubebodde byfjellene Løvstakken og Ulriken 5,69 km² landareal og 0,08 km² ferskvann, og bydelen 5,60 km² landareal og 0,12 km² ferskvann. Befolkningstettheten i disse delene av Årstad er dermed 5 469 innbyggere per km². Bydelen ble planmessig bygget ut av kommunen etter innlemmelsen i 1915, med en urban karakter som senere byutvidelser ikke har hatt tilsvarende i andre bydeler i Bergen, utenom Bergenhus og Årstad. På det meste skal folketallet i Årstad sogn ha kommet opp i rundt 45 000 innbyggere. Sognekirken fra 1890, Årstad kirke, ligger like innenfor bydelen Årstads grenser.

Før opprettelsen av Årstad bydel i 2000 var benevnelsen «søndre bydel» i bruk om hele området som inngikk i gamle Årstad kommune, noe som henger sammen med at Bergen lenge bare bestod av det som i dag er bydelene Bergenhus (i nord) og Årstad (i sør), altså gamle Bergen før 1915 og nye Bergen etter 1915.

Av viktige samfunnsinstitusjoner i bydelen må nevnes Høgskolen i Bergen på Kronstad og Brann stadion. Bydelen har også to videregående skoler Langhaugen videregående skole og Årstad videregående skole. Området bærer også preg av nærheten til Haukeland sykehus som er en viktig arbeidsplass, selv om dette ligger like over bydelsgrensen.

I Solheimsviken lå tidligere skipsverftet Bergen Mekaniske Verksted. Her er det i dag viktige næringslokaler med mange arbeidsplasser, det er det også videre sørover i Kronstadparken og på Mindemyren, der NRK Hordaland holdt i til tidligere Martens' bakeri før utflytting til Lars Hilles gate, og Tine meieri før dette flyttet til Espeland. I dette området er det også planlagt en storstilt fortetning med utbygging av boliger og næringslokaler i kommunens reguleringsplaner, slik man allerede har gjort med boligbygging i de tidligere industriområdene langs Damsgårdssundet.

Danmarksplass er et viktig sentrum i bydelen, opprinnelig anlagt som Kronstadtorget og tegnet av arkitekten Ole Landmark. Her skulle det være butikker og restauranter og boliger og bymessige kvartaler som i sentrum, og med en stor søyle i midten, men bare deler av prosjektet ble fullført før området druknet i biltrafikken. De viktigste delene som ble fullført er Forum kino, apoteket Bien og Krohnsminde idrettsplass, samt en del boliger og butikklokaler. Både kinoen og apoteket er nå nedlagt, og deler av idrettsanlegget er nylig revet.

Tidligere gikk det tog gjennom Bergensdalen fra Bergen sentrum til Nesttun og videre til Oslo og Os. I Årstad lå Kronstad stasjon og Minde stasjon. Det gikk også trikk til Fridalen og Minde fra sentrum. I dag har bybanen 7 holdeplasser i bydelen.

Bydelsgrenser

Årstad bydel ble opprettet i året 2000, da bydelen Landås ble slått sammen med den nordlige del av bydelen Løvstakken. Løvstakkens sørlige del ble samtidig slått sammen med bydelen Fyllingsdalen.

Grensen mellom Laksevåg i nord og Årstad i sør går ved Puddefjordsbroen. Frydenbølien ligger i Laksevåg, Gyldenprisveien i Årstad.

Grensen mellom Bergenhus i nord og Årstad i sør går ved Damsgårdsundet og Store Lungegårdsvannet østover til Møllendal kirkegård, Haukeland sykehus og Haukelandsbakken, som alle ligger i Bergenhus bydel. Alt sør og vest for dette ligger i Årstad.

Grensen mellom Fyllingsdalen og Fana i sør og Årstad i nord går ved Krambua på Fjøsanger, slik at Grønnestølen og Kristianborgvannet hører til Årstad, Storetveit kirke og Storetveit hovedgård til Fana. Grensen følger så Storetveitveien sørover til Fantoftveien og opp til sørenden av Fantoft studentby, derfra østover til sørenden av Nattlandsåsen, Lerkerinden og Søndre Furudalen, som alle hører til Årstad, alt sør og vest for dette hører til Fana. Fantoft og Nattland studentbyer, Birkelundstoppen og hele Nattlandsfjellet hører dermed til Årstad.

Stedsnavn

Navnet «Årstad» kommer fra «Alrekstad» som var navnet på kongsgården som lå i området Årstad (nå del av Bergenhus bydel). Alrekstad har en historie som er eldre enn Bergen by, med spor tilbake til en kong Alrik som skal ha bodd der på 400-tallet. Alrekstad nevnes flere ganger i kongesagaene, og Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre hadde kongssete her, og stedet omtales av Snorre i Heimskringla.

I desember 1937 fremla postmesteren i Bergen et forslag fra postfullmektig Olav Senneberg om å kalle underpostkontoret Bergen-Årstadvollen for Bergen-Ålrekstad. Professor Gustav Indrebø fikk seg saken forelagt og svarte at ingenting talte imot, mens Alf Sommerfelt svarte: «Ålrekstad er en rekonstruert form av lignende art som Bjørgvin eller Nidaros, og en slik skrivemåte stemmer derfor ikke med den gjengse praksis av reglene.» Finansborgermesteren skrev da 4. januar 1938 at Just Bing i sin bok om Årstad hadde skrevet at navneformen Ålrekstad (Àlrekstaðir) hørte sagatiden til. «Men i 1300- eller 1400-tallet er formen blitt svekket til Aarestad, som gården kaldes langt ned i 1700-tallet. Lydutviklingen er helt og holdent norsk.» Ut fra dette syntes finansborgermesteren at det ville bli «en kunstig arkaisme å «oppfriske» den eldste navneform som...på helt naturlig vis er gått ut av norsk sprogbruk. «Ålrekstad» er ikke mere norsk enn «Årstad». Man kan derfor ikke anbefale navnet Bergen-Ålrekstad, men må tilråde at det ærede formannskap uttaler ønske om å beholde navnet Bergen-Årstadvollen. Det siste navn har dessuten den tungtveiende fordel at det også angir postkontorets beliggenhet.»^[1]

Historie

Etterhvert kom Alrekstad inn under Nonneseter kloster, og i 1528 ble eiendommen overdradd til Vincens Lunge og innlemmet i Lungegårdsgodset, inntil presten Ole Storm kjøpte den i 1701. Siden den gang har gården hatt ulike eiere, frem til den ble solgt til Bergen kommune i 1898. Dette ble blant annet gjort for å skaffe byen en sikker drikkevannskilde.

Området var først og fremst et jordbruksområde, og gårdsdrift var hovednæringsveien utover på 1700- og 1800-tallet. Årstad gård hadde en sentral plass. Både Haukeland gård og Møllendal gård lå i lengre perioder under Årstad. I en topografisk-statistisk samling fra 1779 nevnes både Årstad, Haukeland, Møllendal, Kalvedalen, Bjørndalen, Tarlebø, Hardbakke og Kobbeltvedt som eksisterende gårder i området. I samlingen fra 1779 omtales også kvegpesten som plaget Årstad og Fjøsanger. Friske dyr ble i løpet av få timer syke og døde, uten synlige tegn på skade – men i en fotnote bemerkes at en Årstad-beboer fortalte forfatteren at når han parterte det selvdøde kveget, fant han alltid en blodunderløpt, blå flekk på dyrekroppen. En svensk botaniker hadde undersøkt beitene uten å finne noe galt. Det var særlig den nyryddete plassen Ny-Damsgaard som var plaget av kvegpesten. Her bemerker forfatteren at gårdens utmark opp mot Haukelands- og Solheimsvannet består av myr og våtmark.^[2]

I 1808 anla stiftsamtmann Bull Fjæreveien fra Fløen til Damsgård. Slik ble området ved Ulrikens fot åpnet for gående og kjørende trafikk, og det ble populært å skaffe seg landsted der. Samme år ble området mellom Solheim og Damsgård lagt inn under politiet i Bergen, men det var et problem at lovbrytere lett kunne ta seg derfra til Årstad, hvor bergenspolitiet ikke hadde noen myndighet. Fra 1826 fikk bergenspolitiet derfor myndighet rundt hele Store Lungegårdsvann i 2 000 alens avstand fra strandbredden.^[3]

Panorama av Årstad bydel sett fra nord (Fløyen). I forgrunnen Store Lungegårdsvann, til venstre Haukeland universitetssykehus og til høyre Nygårdsbroen

Årstad sogn

Årstad kirke

Foto: Nina Aldin Thune

Man regner med at det alt i Håkon den godes dager ble bygget en trekirke på kongsgården Alrekstad. Senere står det en steinkirke, Helligkorskirken, på kongsgården, omtalt første gang i 1349, men antatt bygget på 1100-tallet.

De tidligste kildene forteller at på gården Alrekstad stod fra gammelt en liten kirke av hugget kleberstein. Så sent som i 1653 skal den ha stått der, men ble revet tidlig på 1700-tallet. Steinen ble brukt dels til Bergen domkirke etter bybrannen i 1702, delvis til magister Ole Storms hus; han var daværende eier av Årstad. Ruiner etter Helligkorskirken var fremdeles synlige i 1736.^[4]

Absalon Pedersson Beyer var sogneprest blant annet for Årstad sogn, og omtaler dette i sin dagbok 21. april 1564 da Årstad menighet fremdeles sognet til Helligkorskirken. Utover 1600-tallet forfalt kirken i slik grad at menigheten ble henvist til Birkeland kirke i Fana prestegjeld som sognekirke. Veien dit var så lang at menigheten i 1667 ved kongebrev fra kong Frederik 3. fikk tillatelse til å innlemmes i St. Jørgens sogn, dvs. den langt nærmere St Jørgen hospitalkirke i Bergen by. Men Fana motsatte seg dette med tanke på tapet i kirkeskatt. Thomas Gilbertsen Thamson (1619−72)^[5] som var sogneprest ved St. Jørgen, avslo derfor Årstad menighets henvendelse.^[6]

Årstads beboere sognet til Birkeland sogn i Fana prestegjeld frem til Fredrik 5. i kgl. reskript av 25. april 1749 da det ble flyttet til St. Jørgens hospital i Bergen: «Friedrich den Femte, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Ditmarsken, Greve udi Oldenburg og Delmenhorst, Vor Gunst tilforn! Saasom Vores General-Kirke-Inspections Collegium til Os haver indleveret en af dig (dvs. biskop Pontoppidan forfattet og indset Forestilling, datert 24de Febr., udi hvilken du allerunderdanigst har berettet, at Aarstad Menighed, der ligger kort uden for Vort Kjøbstæd Bergen, fra mange Aar af, saavelsom og for dig haver klaget den Trang og Nød, de maa lide, for at nyde Guds Ords og Sakramenternes Delagtighed, som skal komme deraf at den gamle Aarstads Kirke, der skal have staaet nær ved Bergen, efter Reformationens Tid er bleven øde og de længstfraliggende Bønder henviiste til Birchelands Kirke, som er Annex under Phanøe Sognepræst; men da en Deel af dette Sogn skal strække sig til Bergens Stads-Port og beboes af Bønder, Kroe- og Haandværks-Folk, Møllere og deslige, har de ingenlunde villet søge Birchelands Kirke, af Aarsager: 1) At der er intet Rum og Ingen Kirke-Stole dem anviiste. 2) At Veien til Kirken er 1,5 Norske Miil, og saa vanskelig over mange steile Bierge og Vandløb, at de umulig kunne kom der med Liig, frugtsommelige Qvinder, gamle Folk og smaa Børn, g 3) at de derimod boe særdeles St. Jørgens Hospitals-Kirke ganske nær, hvorfore de skal idelig have søgt Prædiken, Altergang, Børne-Daab et cetera i Bergen, dog ikke bestandig ved nogen vis Kirke, men snart i St. Jørgens Hospital, snart i Domkirken og snart i Korskirken.» Det forordnes i reskiptet at Årstads beboere skal betjenes av hospitalskirkens prest Jørgen Hatting.^[7] Men tiende måtte de fremdeles svare til sognepresten i Fana, inntil han enten døde eller ble forflyttet. Deretter ville hospitalspresten være «Aarstads Mænds bestandige Siele-Sørger». Det hele avsluttes: «Befalendes dig Gud, skrevet paa vort Slot Christiansborg udi Vores kongelige Residents-Stad København den 2de Aprilis Anno 1749. Under Vor kongelige Haand- og Signet Friedrich R.»^[8]

Dermed ble Årstad menighet omsider underlagt St. Jørgens hospitalspresteembete i Bergen, med hospitalspresten som sogneprest i Årstad menighet. Det rådet da en viss usikkerhet om hvilke områder som hørte inn under sognet, og et ting ble holdt i 1752 på Møllendal, der representanter for alle gårdene i området fikk velge om de ville tilhøre Birkeland eller St. Jørgen i Bergen. Hospitalskirken^[9] ble foretrukket av representantene fra Slettebakken, Årstad, Landås, Haukeland, Møllendal, Kronstad, Solheim, Harebakken, Kobbeltvedt og Tarlebø med sine underliggende plasser. Slik ble det nye Årstad sogn skapt, og i 1886 vedtatt at Årstad skulle utgjøre et eget prestegjeld i Midhordland prosti, altså uavhengig av Hospitalskirken. Årstad kirke ble vedtatt bygget på Kronstadhøyden i 1888, og innviet 26. november 1890 av biskop F.W. Hvoslef. Andreas Christie på Haukeland gård avga grunn og vei til kirkebygget. Ved innlemmelsen av Årstad herred i Bergen kommune i 1915, ble Årstad sogn opptatt som bymenighet og overført fra Midhordland prosti til Bergen domprosti. Folketallet i Årstad sogn vokste fra 5 000 i 1900 til 20 000 i 1925 og 45 000 i 1950, og var dermed landets største menighet.

Møllendal kirkegård ble innviet 7. september 1874. Solheim kirkegård ble innviet i 1917, og i 1920 ble Solheim kapell oppført, tegnet av Sigurd Lunde. Gyldenpris ble utskilt som egen menighet i 1928, og 12. februar 1939 ble St. Markus kirke vigslet på Gyldenpris av biskop Andreas Fleischer. 6. mai 1937 ble Fridalen kirke vigslet som en kombinert interrimskirke og menighetshus for søndre deler av Årstad sogn. Menigheten ble skilt ut som eget prestegjeld i 1957, og fikk da et femkantet tilbygg i sør med sakristi og prestekontor. 23. september 1956 ble Solheim kirke vigslet av biskop Ragnvald Indrebø. Landås kirke ble innviet i 1966, tegnet av Ola Kielland, og Slettebakken kirke ble innviet 20. desember 1970, tegnet av Tore Svearm.^[10]

Kirker

• Årstad kirke, en enskipet korskirke fra 1890, sognekirke i Årstad sogn i Bergen domprosti.
• Fridalen kirke, en arbeidskirke fra 1937, sognekirke i Fridalen sogn i Bergen domprosti.
• Landås kirke, en kirke bygd i en vifteplan fra 1966, sognekirke for Landås sogn i Bergen domprosti.
• Solheim kirke, en rektangulær kirke fra 1956, en av to sognekirker i Løvstakksiden sogn i Bergen domprosti.
• Sankt Markus kirke, en langkirke fra 1939, en av to sognekirker i Løvstakksiden sogn.
• Solheim kapell, et gravkapell fra 1920 på Solheim kirkegård i Løvstakksiden sogn.
• Slettebakken kirke, en kirke bygd i en vifteplan fra 1970, sognekirke i Slettebakken sogn i Fana prosti.

Skoler

Kommunale grunnskoler

• Fridalen skole, barneskole
• Gimle skole, ungdomsskole
• Kronstad skole, barneskole
• Landås skole, barneskole
• Minde skole, barneskole
• Ny-Krohnborg skole, barne- og ungdomsskole
• Slettebakken skole, barneskole

Elevene på Nattlandsfjellet går på Nattland skole (barne- og ungdomsskole) i Fana, og mange elever fra Minde og Slettebakken går på Storetveit skole i Fana på ungdomstrinnet. Elevene på Haukeland skole i Bergenhus går på Gimle skole på ungdomstrinnet, og elevene fra Storetveit i Fana går på Minde skole på barnetrinnet.

Private grunnskoler

• Bjørgvin Montessoriskole, barne- og ungdomsskole
• Da Vinci Montessoriskole, barneskole
• Møllebakken skole, barne- og ungdomsskole

Spesialskoler

• Hunstad skole, grunnskole for hørselshemmede

Fylkeskommunale videregående skoler

• Langhaugen videregående skole i Fridalen tilbyr musikk, dans og drama (musikklinje og danselinje) og studiespesialisering
• Årstad videregående skole på Kronstad tilbyr design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag, teknikk og industriell produksjon, kunst, design og arkitektur, studiespesialisering, påbygging til generell studiekompetanse, tilrettelagt opplæring, innføringskurs for minoritetsspråklige og voksenopplæring

Bibelskoler

• Bergen bibelskole
• Veien bibelskole

Fagskoler

• Kunstskolen i Bergen

Høyskoler

• Høgskolen i Bergen, avdeling sykepleie, ingeniør, økonomi, pedagogikk og musikk

Bygninger

Kronstad hovedgård

Foto: Aqwis

• Årstad hovedgård
• Apoteket Bien
• Bruuns repslageri
• Forum kino
• Kronstad hovedgård
• Slettebakken hovedgård
• Urdihuset

Parker og grøntområder

• Christieparken
• Leaparken (Solhaug)
• Løvstakken
• Solheim kirkegård
• Ulriken

Idrettsanlegg

• Bergenshallen
• Brann Stadion
• Haukelandshallen
• Landåshallen
• Krohnsminde idrettsplass
• Nymarksbanene
• Turnhallen

Annet

• Fantoft studentby
• Lægdene
• Landåstorget
• Nattland studentby
• Sletten senter
• Solheimsviken næringsområde
• Danmarksplass, ligger mellom Kronstad og Solheim, rett syd for Bergen sentrum.
• Strimmelen, i området hvor Strimmelen gård en gang lå.

Grunnkretser

Bydelen Årstad består av 72 grunnkretser i delområdene Solheim, Fridalen-Slettebakken og Landås-Sædalen.

Nummer	Grunnkrets	Folketall[11]	Landareal km²	Ferskvann km²	Delområde	Levekårsone[12]	Skolekrets	Kirkesogn	Tidl. kommune
12 010 202	Stranden	698	0,11	0	Solheim	Solheim nord	Ny Krohnborg	St. Markus	Laksevåg til 1921
12 010 203	Strandlien	866	0,10	0	Solheim	Solheim nord	Ny Krohnborg	St. Markus	Laksevåg til 1921
12 010 204	St Markus	817	0,07	0	Solheim	Solheim nord	Ny Krohnborg	St. Markus	Årstad til 1915
12 010 205	Krohnviken	758	0,08	0	Solheim	Solheim nord	Ny Krohnborg	St. Markus	Årstad til 1915
12 010 206	Bøhmergaten	558	0,04	0	Solheim	Solheim nord	Ny Krohnborg	St. Markus	Årstad til 1915
12 010 207	Solheimsviken	984	0,15	0	Solheim	Solheim nord	Ny Krohnborg	St. Markus	Årstad til 1915
12 010 208	Jørgen Moes gate	477	0,07	0	Solheim	Kronstad	Kronstad	Årstad	Årstad til 1915
12 010 209	Grønneviken	370	0,07	0	Solheim	Kronstad	Kronstad	Årstad	Årstad til 1915
12 010 210	Hunstad	458	0,10	0	Solheim	Kronstad	Kronstad	Årstad	Årstad til 1915
12 010 211	Pinnelien	359	0,03	0	Solheim	Kronstad	Kronstad	Årstad	Årstad til 1915
12 010 212	Krohnsminde	313	0,08	0	Solheim	Kronstad	Kronstad	Årstad	Årstad til 1915
12 010 213	Ny-Krohnborg	300	0,03	0	Solheim	Solheim nord	Ny Krohnborg	Solheim	Årstad til 1915
12 010 214	Løvstakkveien	505	0,06	0	Solheim	Solheim nord	Ny Krohnborg	Solheim	Årstad til 1915
12 010 215	Blekenberg	475	0,06	0	Solheim	Solheim nord	Ny Krohnborg	Solheim	Årstad til 1915
12 010 216	Firdagaten	339	0,03	0	Solheim	Solheim nord	Ny Krohnborg	Solheim	Årstad til 1915
12 010 217	Solheim sekundærstasjon	372	0,04	0	Solheim	Solheim nord	Ny Krohnborg	Solheim	Årstad til 1915
12 010 218	Bjørnsons gate	756	0,10	0	Solheim	Solheim sør	Kronstad	Årstad	Årstad til 1915
12 010 219	Garborgs gate	550	0,09	0	Solheim	Kronstad	Kronstad	Årstad	Årstad til 1915
12 010 220	Fabrikkgaten	317	0,11	0,01	Solheim	Solheim sør	Kronstad	Årstad	Årstad til 1915
12 010 221	Solheim	709	0,19	0	Solheim	Solheim sør	Ny Krohnborg	Solheim	Årstad til 1915
12 010 222	Grønnlien	573	0,11	0	Solheim	Solheim sør	Ny Krohnborg	Solheim	Årstad til 1915
12 010 223	Kristian Bings vei	400	0,14	0	Solheim	Solheim sør	Ny Krohnborg	Solheim	Årstad til 1915
12 010 224	Lille Solheim	479	0,08	0	Solheim	Solheim sør	Ny Krohnborg	Solheim	Årstad til 1915
12 010 225	Solheimsvatnet	0	0,13	0,01	Solheim	Solheim sør		Fridalen	Årstad til 1915
12 010 226	Fredlund	1 055	0,34	0	Solheim	Minde	Minde	Storetveit	Fana til 1972
12 010 227	Kristianborg	1 153	0,54	0,04	Solheim	Minde	Minde	Storetveit	Fana til 1972
12 010 228	Grønnestølen	1 019	0,37	0	Solheim	Minde	Minde	Storetveit	Fana til 1972
12 010 229	Løvstakksiden	0	2,74	0,01	Solheim				Årstad til 1915
12 010 301	Gimleveien	1 164	0,17	0	Fridalen-Slettebakken	Kronstad	Fridalen	Årstad	Årstad til 1915
12 010 302	Kronstad	496	0,16	0	Fridalen-Slettebakken	Kronstad	Kronstad	Årstad	Årstad til 1915
12 010 303	Svaneviken	486	0,09	0,02	Fridalen-Slettebakken	Kronstad	Fridalen	Fridalen	Årstad til 1915
12 010 304	Nymark	607	0,15	0	Fridalen-Slettebakken	Kronstad	Fridalen	Fridalen	Årstad til 1915
12 010 305	Soleiveien	363	0,07	0	Fridalen-Slettebakken	Kronstad	Fridalen	Fridalen	Årstad til 1915
12 010 306	Fridalen	382	0,09	0	Fridalen-Slettebakken	Kronstad	Fridalen	Fridalen	Årstad til 1915
12 010 307	Inndalen	419	0,04	0	Fridalen-Slettebakken	Slettebakken	Fridalen	Fridalen	Årstad til 1915
12 010 308	Finnbergåsen	419	0,07	0	Fridalen-Slettebakken	Minde	Fridalen	Fridalen	Årstad til 1915
12 010 309	Minde	444	0,10	0	Fridalen-Slettebakken	Minde	Fridalen	Fridalen	Årstad til 1915
12 010 310	Rautjern	708	0,08	0	Fridalen-Slettebakken	Slettebakken	Fridalen	Fridalen	Årstad til 1915
12 010 311	Ernst Sars vei	586	0,04	0	Fridalen-Slettebakken	Slettebakken	Fridalen	Fridalen	Årstad til 1915
12 010 312	Langhaugen	544	0,11	0	Fridalen-Slettebakken	Slettebakken	Fridalen	Fridalen	Årstad til 1915
12 010 313	Joachim Lampes vei	677	0,11	0	Fridalen-Slettebakken	Slettebakken	Fridalen	Slettebakken	Årstad til 1915
12 010 314	Henrik Mohns vei	438	0,04	0	Fridalen-Slettebakken	Slettebakken	Fridalen	Fridalen	Årstad til 1915
12 010 315	Wergeland	337	0,12	0,02	Fridalen-Slettebakken	Minde	Fridalen	Storetveit	Fana til 1972
12 010 316	Fageråsen	498	0,09	0,02	Fridalen-Slettebakken	Slettebakken	Fridalen	Slettebakken	Årstad til 1915
12 010 317	Tveitevatnet	592	0,09	0,02	Fridalen-Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Årstad til 1915
12 010 318	Adolph Bergs vei	380	0,05	0	Fridalen-Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Årstad til 1915
12 010 319	Nordahl Rolfsens vei	504	0,07	0	Fridalen-Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Årstad til 1915
12 010 320	Vestrebø	413	0,06	0	Fridalen-Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Årstad til 1915
12 010 321	Bergenshallen	0	0,13	0	Fridalen-Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Årstad til 1915
12 010 322	Slettebakken kirke	635	0,15	0,04	Fridalen-Slettebakken	Fantoft	Slettebakken	Slettebakken	Årstad til 1915
12 010 323	Fantoft	1 665	0,31	0,06	Fridalen-Slettebakken	Fantoft	Slettebakken	Storetveit	Fana til 1972
12 010 324	Slettebakken	509	0,08	0	Fridalen-Slettebakken	Fantoft	Slettebakken	Slettebakken	Årstad til 1915
12 010 325	Knausen	444	0,07	0	Fridalen-Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Årstad til 1915
12 010 401	Ravneberget	488	0,16	0	Landås-Sædalen	Landås	Landås	Landås	Årstad til 1915
12 010 402	Sollien	461	0,13	0	Landås-Sædalen	Landås	Landås	Landås	Årstad til 1915
12 010 403	Lægdene	996	0,18	0	Landås-Sædalen	Landås	Landås	Landås	Årstad til 1915
12 010 404	Vognstølen	447	0,07	0	Landås-Sædalen	Landås	Landås	Landås	Årstad til 1915
12 010 405	Landås	416	0,11	0	Landås-Sædalen	Landås	Landås	Landås	Årstad til 1915
12 010 406	Landåslien	375	0,13	0	Landås-Sædalen	Landås	Landås	Landås	Årstad til 1915
12 010 407	Meiseveien	670	0,09	0	Landås-Sædalen	Landås	Landås	Landås	Årstad til 1915
12 010 408	Landåstorget	497	0,09	0	Landås-Sædalen	Landås	Landås	Landås	Årstad til 1915
12 010 409	Rugdeveien	666	0,07	0	Landås-Sædalen	Landås	Landås	Landås	Årstad til 1915
12 010 410	Strimmelen	431	0,07	0	Landås-Sædalen	Landås	Landås	Landås	Årstad til 1915
12 010 411	Øvre Kolstien	343	0,10	0	Landås-Sædalen	Nattlandsfjellet	Landås	Landås	Årstad til 1915
12 010 412	Kolstølen	284	0,04	0	Landås-Sædalen	Landås	Landås	Landås	Årstad til 1915
12 010 413	Paddemyren	684	0,08	0	Landås-Sædalen	Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Årstad til 1915
12 010 414	Mannsverk	627	0,06	0	Landås-Sædalen	Slettebakken	Slettebakken	Slettebakken	Årstad til 1915
12 010 415	Øvre Slettebakken	268	0,12	0	Landås-Sædalen	Nattlandsfjellet	Slettebakken	Slettebakken	Årstad til 1915
12 010 416	Kolstien	399	0,13	0	Landås-Sædalen	Nattlandsfjellet	Landås	Landås	Årstad til 1915
12 010 417	Nattlandsfjellet	1 651	0,67	0	Landås-Sædalen	Nattlandsfjellet	Nattland	Slettebakken	Fana til 1972
12 010 418	Øvre Nattland	1 288	0,26	0	Landås-Sædalen	Fantoft	Slettebakken	Slettebakken	Fana til 1972
12 010 422	Ulriken	0	2,95	0,07	Landås-Sædalen				Årstad til 1915
	Årstad bydel	40 361	14,11	0,32

Demografi og levekår

Bydelen Årstad er inndelt i åtte levekårsoner, som i tillegg inkluderer 3 grunnkretser i bydelen Bergenhus (Fløen, Møllendal og Haukeland sykehus) og 1 grunnkrets i bydelen Laksevåg (Gyldenpris). For detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hver levekårsone, se tabell i avsnittet Grunnkretser.

Tabellen viser samlet levekårsindeks for hver levekårsone i Årstad bydel i 2011, folketall i 2011 og 2015 og prosentvis befolkningsendring, prosentvis aldersfordeling og andel ikke-vestlige innvandrere i hver sone. Lav verdi på levekårsindeksen indikerer gode levekår. Indeksen baseres på følgende 11 indikatorer: 1. Sosialhjelp til unge 2. Barnevernstilfeller 3. Utdanningsnivå 4. Bruttoinntekt 5. Barnefattigdom 6. Barneflytting ut av området 7. Kommunale boliger 8. Kriminalitet 9. Uførepensjon 10. Sykefravær og 11. Dødelighet.^[13]

Levekårsone	Levekårindeks1	Folketall 2011	Folketall 20152	+/-	0-5 år	6-15 år	16-19 år	20-44 år	45-66 år	67+ år	Innvandrerandel
Kronstad	5,9	6 714	7 250	8,0	7,7	8,2	4,2	48,1	22,5	9,3	7,8
Landås	4,1	5 837	5 971	2,3	7,5	7,8	3,1	41,2	23,5	17,0	6,3
Nattlandsfjellet	1,9	2 608	2 661	2,0	7,1	12,3	5,2	27,8	32,4	15,2	3,8
Fantoft	5,2	3 650	4 097	12,2	9,5	6,5	2,5	50,7	15,4	15,3	24,53
Slettebakken	8,5	7 181	7 514	4,6	8,8	9,0	3,7	41,9	21,5	15,1	15,8
Minde	6,7	4 221	4 427	4,9	8,1	10,9	5,1	41,3	23,8	10,8	9,4
Solheim sør	8,5	2 747	3 234	17,7	7,9	5,2	2,8	60,2	17,1	6,8	13,3
Solheim nord	9,1	5 951	6 842	15,0	6,6	4,2	2,6	55,9	18,7	11,9	19,7
Årstad bydel4		38 909	41 996	7,9	7,9	7,9	3,6	46,1	21,6	12,9	12,7
Bergen kommune		260 392	275 112	5,7	7,6	11,7	5,0	37,9	25,4	12,3	7,3

• ¹Jo lavere verdi sonen har på indeksen, jo bedre er levekårene.
• ²Alle tall i tabellen er for 2011, med unntak av kolonnen Folketall 2015, som viser oppdatert folketall og befolkningsutviklingen i hver sone de siste 4 år sammenlignet med kolonnen Folketall 2011.
• ³80 % av de 1300 studentene som bor på Fantoft studentby er utenlandske fordi denne gruppen prioriteres først ved tildeling av bolig. Dette forklarer den svært høye andelen ikke-vestlige innvandrere i Fantoft levekårsone spesielt og i Årstad bydel som helhet, og består hovedsakelig av personer som er på studieopphold i Norge for en begrenset periode.^[14]
• ⁴Medregnet grunnkretsene Fløen, Møllendal og Haukeland sykehus fra Bergenhus bydel og Gyldenpris fra Laksevåg bydel.

Det er verd å merke seg at både sonen med best score (Nattlandsfjellet) og sonen med dårligst score (Solheim nord) i Bergen kommune ligger i bydelen Årstad.

Årstad har 26,1 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Bergen kommune, og 14,9 % av den totale folkemengden i kommunen (2011).

Årstads andel av kommunens befolkning etter alder (2011):

Alder	Antall	Andel %
0-5 år	3 074	15,5
6-15 år	3 063	10,0
16-19 år	1 396	10,7
20-44 år	17 952	18,2
45-66 år	8 419	12,7
67+ år	5 005	15,6
Totalt	38 909	14,9

Levekårsonenes andel av Årstads befolkning etter alder, og levekårsonenes andel av Årstads ikke-vestlige innvandrerbefolkning (2011):

Levekårsone	0-5 år	%	6-15 år	%	16-19 år	%	20-44 år	%	45-66 år	%	67+ år	%	Totalt	%	Innvandrere	%1
Kronstad	518	16,9	550	18,0	280	20,1	3 231	18,0	1 510	17,9	625	12,5	6 714	17,3	524	10,6
Landås	436	14,2	455	14,9	181	13,0	2 405	13,4	1 369	16,3	991	19,8	5 837	15,0	368	7,4
Nattlandsfjellet	185	6,0	321	10,5	135	9,7	726	4,0	845	10,0	396	7,9	2 608	6,7	99	2,0
Fantoft	347	11,3	238	7,8	91	6,5	1 852	10,3	562	6,7	560	11,2	3 650	9,4	894	18,0
Slettebakken	635	20,7	646	21,1	263	18,8	3 012	16,8	1 543	18,3	1 082	21,6	7 181	18,5	1135	22,9
Minde	343	11,2	459	15,0	215	15,4	1 744	9,7	1 005	11,9	455	9,1	4 221	10,8	397	8,0
Solheim sør	216	7,0	144	4,7	78	5,6	1 653	9,2	470	5,6	186	3,7	2 747	7,1	365	7,4
Solheim nord	394	12,8	250	8,2	153	11,0	3 329	18,5	1 115	13,2	710	14,2	5 951	15,3	1 172	23,7
Årstad totalt	3 074	100	3 063	100	1 396	100	17 952	100	8 419	100	5 005	100	38 909	100	4 954	100

¹Leses som at 10,6 % av innvandrerne i Årstad bor på Kronstad, 7,4 % på Landås, osv.

Politikk

Kommunestyrevalget i 2011 ga følgende resultat for kretsene i Årstad bydel (stemmetall # og velgerandel %):^[15]

Valgkrets	Ap		Sp		SV		R		MDG		Sum		Høyre		Frp		KrF		Venstre		Sum		Andre		Totalt
	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%
Gimle	1 322	30,0	47	1,1	293	6,6	210	4,8	159	3,6	2 031	46,0	1 147	26,0	303	6,9	287	6,5	464	10,5	2 201	49,9	180	4,1	4 412	100
Landås	1 401	29,4	52	1,1	269	5,6	199	4,2	109	2,3	2 030	42,6	1 511	31,7	370	7,8	307	6,4	419	8,8	2 607	54,7	129	2,7	4 766	100
Minde	360	26,5	12	0,9	84	6,2	67	4,9	37	2,7	560	41,2	424	31,2	136	10,0	81	6,0	124	9,1	765	56,3	34	2,5	1 359	100
NyKrohnborg	937	30,9	45	1,5	225	7,4	139	4,6	105	3,5	1 451	47,8	656	21,6	267	8,8	198	6,5	325	10,7	1 446	47,6	138	4,5	3 035	100
Slettebakken	1 089	31,2	47	1,3	216	6,2	151	4,3	100	2,9	1 603	45,9	919	26,3	268	7,7	312	8,9	286	8,2	1 785	51,2	101	2,9	3 489	100
Årstad	5 109	29,9	203	1,2	1 087	6,4	766	4,5	510	3,0	7 675	45,0	4 657	27,3	1 344	7,9	1 185	6,9	1 618	9,5	8 804	51,6	582	3,4	17 061	100
Bergen	37 408	28,7	1 777	1,4	5 691	4,4	4 139	3,2	2 550	2,0	51 565	39,6	45 783	35,2	13 477	10,3	7 262	5,6	9 110	7,0	75 632	58,1	3 032	2,3	130 229	100

Det var 28 873 stemmeberettigede velgere i Årstad bydel, som utgjør 14,4 % av Bergen kommunes totale velgermasse. Det ble avgitt 17 061 godkjente stemmer som gir en valgdeltagelse på 59,1 %. Dette inkluderer ikke blanke og forkastede stemmer (totalt 920 stemmer i Bergen kommune samlet) og stemmer som ikke ble kretsfordelt (totalt 4 682 stemmer i Bergen kommune samlet). Om man anslagsvis legger til 14,4 % av disse var den reelle valgdeltagelsen i Årstad bydel 61,9 %.

Arbeiderpartiet ble det største partiet i bydelen med en oppslutning på 29,9 %, Høyre nest størst med 27,3 % og Venstre tredje størst med 9,5 %. Bydelen hadde en borgerlig overvekt på 6,6 prosentpoeng. I Bergen kommune samlet var den borgerlige overvekten 18,5 prosentpoeng.

H, Frp, KrF og V gikk alle til valg for et borgerlig byråd. V ble ikke med etter valget da de ønsket et byråd uten Frp, så H, Frp og KrF fortsatte i flertallsbyråd som sist.

Valgkrets	Stemmeberettigede	Godkjente stemmer	Valgdeltagelse %
Gimle	7 637	4 412	57,8
Landås	7 023	4 766	67,9
Minde	2 234	1 359	60,8
NyKrohnborg	6 272	3 035	48,4
Slettebakken	5 707	3 489	61,1
Årstad	28 873	17 061	59,1
Bergen	201 050	130 229	64,8

Referanser

1. Mappe 3308/1937, A-0155 arkivet etter finansbyråden, Bergen byarkiv
2. Just Bing: Aarstads historie (s. 67-68), særtrykk av Bergens Historiske Forenings Skrifter No 28, 1922
3. Just Bing: Aarstads historie (s.81-82)
4. Hjelpeprest A. Helland Madsen: Årstad sogn i gammel og ny tid (s. 12), A/S Lundes forlag, Bergen 1933
5. Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén: «St. Jørgen hospitalkirke»
6. Dan André Fiskum Velle: Om Årstad kirke og menighet
7. Erindringer av Jørgen Hattings sønn
8. Hjelpeprest A. Helland Madsen: Årstad sogn i gammel og ny tid (s. 13-14)
9. Hospitalskirken, Bergen byleksikon
10. Thowsen, Stein, Garmannslund, Harald; Årstad, historisk vandring i en ny bydel, Bergen 2000 ISBN 82-995180-1-6
11. Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken. Folkemengde etter grunnkrets. 1. januar 2015.
12. «Bergen kommune: Levekårsoner i Bergen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 28. mars 2015.
13. «Bergen kommune: Levekår og helse i Bergen, 2011» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2018. Besøkt 28. mars 2015.
14. NRK: Sammenligner Fantoft med en getto.
15. regjeringen.no: Valgresultat for Bergen i Hordaland. Kommunestyrevalget i 2011

Litteratur

• Bing, Just: Aarstads historie Bergen Historiske Forenings Skrifter No 28 1922
• Gjerstad, Jo: Langs Storelungeren, fra Stadsporten til Møllendal Bergen 1986
• Thowsen, Stein, Garmannslund, Harald; Årstad, historisk vandring i en ny bydel, Bergen 2000 ISBN 82-995180-1-6

Eksterne lenker

• (en) Årstad, Bergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Historier fra en bydel – Årstad
• Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Store Lungegårdsvann^{[død lenke]}
• Kulturminngrunnlag Puddefjorden pdf Arkivert 30. juni 2016 hos Wayback Machine.
• Kulturnett Hordaland
• Kunsthistorie.com: Årstad Arkivert 18. august 2022 hos Wayback Machine.
• Utstilling og minnebok^{[død lenke]} om bygden ved Svartediket^{[død lenke]}
• Årstad i arkivene^{[død lenke]}
• Årstad videregående skole^{[død lenke]}