Østfold

Østfold er et norsk fylke på Østlandet som ble reetablert den 1. januar 2024 etter at Viken fylke ble oppløst fra samme dato. Østfold var fram til 2020 landets sjette mest folkerike fylke, selv om det var det tredje minste målt i areal. Det har grenser til Akershus i nord, Sverige i sør og øst: Värmlands län i øst, Västra Götalands län i sør og kyststripe i vest mot Oslofjorden. Fra 1. januar 2024 er Østfold fylkeskommune reetablert etter grensene fra før sammenslåingen til Viken, med unntak av Rømskog som vil tilhøre Akershus fylke.

Tidligere kommunene i tidligere Østfold fylke

Østfold
Østfold fylke
Basisdata
Administrasjonssenter		Sarpsborg
Statsforvalterens hovedsete		Moss
Statsforvalterembete		Oslo og Viken
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		4 004,2 km²[1] 3 729,77 km²[2] 274,43 km²[2]
Befolkning		312 152[a]
Nettside		Nettside
Fylkesordfører		Sindre Martinsen-Evje (Ap) (2023)
Østfold 59°20′00″N 11°20′00″Ø
Østfold på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Kart over de historiske distriktene i Østfold.

Østfold består av distriktene Ytre Østfold (Halden, Nedre Glomma og Mosseregionen) og Indre Østfold. Østfolds seks byer er Moss, Askim, Mysen, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden. Fredrikstad er fylkets største by, Sarpsborg er fylkets økonomiske og finansielle sentrum og sete for fylkesadministrasjonen, mens Moss er fylkets største havneby og sete for statsforvalteren. I norsk målestokk er østfoldlandskapet relativt flatt. Da Østfold inntil 2020 var eget fylke, var Slavasshøgda i Rømskog (336 meter over havet) den høyeste toppen. Flere forhold har endret dette; nå er det høyeste punktet Viktjernhøgda i Trøgstad, Indre Østfold (331 meter over havet).^[3] Østfold hører inn under Eidsivating lagmannsrett og Borg bispedømme i Den norske kirke. Fra opprettelsen i 1662 til navneendringen i 1918, het amtet Smaalenenes Amt.

Ved stortingsvalg utgjør Østfold et valgdistrikt.

Geografi

Sølvstufoss i Ågårdselva, Sarpsborg

Østfold har kystlandskap i vest, der det grenser til Oslofjorden. I sør, fra Raet og ut mot kysten finnes et næringsrikt jordbrukslandskap og mot nord og øst i Indre Østfold er det jordbruksbygder med store skog- og myrstrekninger. Raet deler fylket i to og demmer opp innsjøene Vansjø, Vestvannet, Tunevannet, Isesjøen og Femsjøen. De største vassdragene i Østfold er Glomma, Hobølvassdraget og Haldenvassdraget, som alle går fra nord til sør.

Østfolds har en mengde øyer, hvorav de ti største er fluviale Tunøya (81 km²) og Rolvsøy (60 km²), fulgt av Kirkøy (30), Kråkerøy (20), Vesterøy (16), Asmaløy (9), Spjærøy (8), innsjøøya Dillingøya (5), Søndre Sandøy og Hankø (begge 4). Mest befolket er Tunøya (32 000), Rolvsøy (26 000), Kråkerøy (7 500) og Hafslundsøy (2 500).

Østfolds fastland har en kystlinje på 382 km, fordelt på Halden (62 km), Sarpsborg (64 km), Fredrikstad (177 km), Råde (31 km), Rygge (36 km) og Moss (12 km). I tillegg har fylkets øyer 865 km kystlinje fordelt på Hvaler (506 km), Fredrikstad (240 km), Moss (40 km), Sarpsborg (35 km), Råde (16 km), Halden (15 km) og Rygge (12 km).

Avstandene i Østfold er små, og det er kort vei til Oslo. Fra Sarpsborg, hvor fylkesadministrasjonen holdt til, er det 15–20 minutters kjøring til nabobyene Moss, Fredrikstad og Halden, og drøyt 30 minutter til Askim og Mysen. Å kjøre gjennom hele Østfold fra grensen mot Sverige til Akershus tar bare 37,5 minutter på motorveien E6. To toglinjer går gjennom fylket, fra Akershus fylke til Halden og Rakkestad. Passasjertoget fra Halden til Moss bruker 1 time, mens toget fra Rakkestad til Tomter bruker drøyt 40 minutter. Fra Halden til Göteborg bruker toget 2 timer.

Kommunikasjoner

Jernbane

Mysen stasjon

Foto: Glenn Thomas Nilsen

Det finnes to jernbanelinjer i Østfold. Hovedlinjen sørover fra Oslo deler seg i to linjer ved Ski stasjon i Akershus. Den ene grenen er Østre linje, som i Østfold går fra Ski via Tomter, Askim, Mysen og Rakkestad til Sarpsborg. Det går daglig regulære avganger mellom Oslo og Mysen. Mellom Mysen og Rakkestad går det to avganger hver vei i rushtiden. Selv om det ikke lenger er persontrafikk mellom Rakkestad og Sarpsborg holdes sporet ved like, da det går en god del godstog her, samt at det brukes som omkjøringsspor hvis noe hender på Vestre linje.

Vestre linje er hovedbanen for tog mellom Oslo og Göteborg. I Østfold går den mellom Kambo (kun lokaltog til Moss stopper på Kambo) og Kornsjø. Togene på Vestre linje har stopp ved Moss, Rygge, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.

Luftfart

Moss lufthavn, Rygge hadde en rekke destinasjoner i inn- og utland. Ved inngangen av 2016 var det bare Ryanair som hadde ruteflygninger fra Rygge. Ryanair trakk seg ut fra Rygge, og begrunnet dette med innføringen av den såkalte «flypassasjeravgiften». Uten andre flyselskaper tilstede på flyplassen ble den nedlagt i 2016.

Hovedveier

E6 er den største og viktigste hovedveien gjennom Østfold. Dette er hovedveien fra Oslo mot Göteborg, Malmö og København. Veien er i sin helhet i Østfold 4-felts motorvei med 100 og 110 km som fartsgrense det aller meste av veien. Den passerer kommunene Moss, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden. E6 passerer grensa til Sverige ved Svinesund.

E18 er den andre store hovedveien gjennom Østfold. Dette er hovedveien mellom Oslo og Stockholm. I Østfold går den fra Hobøl til Ørje. Den er 4-felts motorvei gjennom Spydeberg, Askim og deler av Hobøl og Eidsberg. Ellers er den 2-felts vei. Den krysser grensa til Sverige ved Ørje.

Severdigheter

Høytorp fort.

Foto: Tommy Gildseth

• Festninger: Gamlebyen (Fredrikstad), Høytorp fort, Fredriksten festning, Kongsten fort, Trøgstad batteri
• Bygg: Hafslund hovedgård, Galleri F15, Strømsfoss mølle
• Museer: Borgarsyssel museum, Haldenvassdragets Kanalmuseum, Trøgstad batteri
• Helleristninger: Solbergfeltet, Hornnesfeltet
• Funnstedet for Tuneskipet fra nedre Haugen gård, Rolvsøy, i dagens Fredrikstad kommune.

Kommuner

Fra 1. januar 2024 er Østfold inndelt i 12 kommuner:

Nr	Kart	Navn	Rådhus i	Folketall[4]	Flatemål km²	Målform	Distrikt
3101	Halden kommune	Halden  Halden	Halden	31 935	642,34	Bokmål	Halden
3103	Moss kommune	Moss  Moss	Moss	52 051	137,77	Nøytral	Mosseregionen
3105	Sarpsborg kommune	Sarpsborg  Sarpsborg	Sarpsborg	59 771	405,68	Bokmål	Nedre Glomma
3107	Fredrikstad kommune	Fredrikstad  Fredrikstad	Fredrikstad	85 230	288,15	Bokmål	Nedre Glomma
3110	Hvaler kommune	Hvaler (kommune)  Hvaler	Skjærhalden	4 787	89,56	Bokmål	Nedre Glomma
3112	Råde kommune	Råde  Råde	Karlshus	7 883	118,68	Bokmål	Mosseregionen
3114	Våler kommune	Våler (Østfold)  Våler	Kirkebygden	6 145	256,96	Bokmål	Mosseregionen
3116	Skiptvet kommune	Skiptvet  Skiptvet	Meieribyen	3 919	101,21	Bokmål	Indre Østfold
3118	Indre Østfold kommune	Indre Østfold  Indre Østfold	Askim	47 006	791,93	Bokmål	Indre Østfold
3120	Rakkestad kommune	Rakkestad  Rakkestad	Rakkestad	8 420	434,71	Bokmål	Indre Østfold
3122	Marker kommune	Marker  Marker	Ørje	3 658	412,91	Bokmål	Indre Østfold
3124	Aremark kommune	Aremark  Aremark	Fossby	1 347	319,28	Bokmål	Indre Østfold
31	Østfold	Østfold  Østfold	Sarpsborg	312 152	4 004,20	Nøytral	Østlandet

Indre Østfold, Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg er bykommuner, resten er landkommuner. I Indre Østfold er det to steder med bystatus, Askim og Mysen. Den folkerikeste kommunen er Fredrikstad, med 84 000 innbyggere, mens Sarpsborg har 59 000. Sarpsborg og Fredrikstad har vokst så mye sammen at Statistisk sentralbyrå regner det som ett tettsted, og er med flere enn 145 000 innbyggere Norges 5. største region, Nedre Glomma-regionen. Alle kommunene i Østfold har bokmål som målform. Moss og Hobøl er formelt sett nøytrale i spørsmålet. Største bedrifter er de to ikke-offentlige virksomheter i kommunen med flest ansatte, slik dette er listet hos Proff.no. Hvis hovedkontoret ligger i kommunen inkluderer ansattantallet normalt alle ansatte i Norge. I realiteten er kommunen selv den største arbeidsgiveren i de fleste kommuner. I Rakkestad og Eidsberg er Nortura den største private arbeidsgiveren, men fabrikkene sorterer under hovedkontoret i Oslo.

Østfold følger ikke den vanlige trenden med å bli stadig mer urbanisert:

• Siden 1960 har de fem landkommunene Rygge (112 %), Våler (103 %), Spydeberg (91 %), Hobøl (85 %) og Råde (84 %) vokst eksplosivt og klart mest.
• Av byene har Oslo-nære Askim (63 %) og Moss (51 %) vokst klart mest, fulgt av Sarpsborg (40 %), Fredrikstad (32 %), Eidsberg (29 %) og Halden (18 %).
• Hvaler (49 %), Skiptvet (41 %), Eidsberg og Trøgstad (begge 29 %) har vekst omtrent som snittet.
• Fire kommuner seg veldig ut i negativ retning på folketallsendring siden 1960: Rakkestad (11 %), Marker (1 %), Aremark (-4 %) og Rømskog (-5 %).

Tettsteder

Østfold har 21 tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere, og Fredrikstad-Sarpsborg er det største. Det er ytterligere 10 tettsteder med flere enn 700 innbyggere samt 24 mindre tettsteder. De mindre tettstedene i stor grad er boligfelt uten egne butikker – med noen unntak.

25 største tettsteder	Kommune(r)	Folketall 2023[5]	Gr.lagt år	Gr.lagt som	Reisetid til Oslo (buss/tog)[6]	Reisetid til Oslo (bil)[7]	Reisetid til Sverige (bil)[8]
Fredrikstad -Sarpsborg	Fredrikstad, Sarpsborg	120 332			1 t 08 min	1 t 05 min	0 t 19 min
Fredrikstad	Fredrikstad	70 700	1567	By	1 t 08 min	1 t 11 min	0 t 24 min
Sarpsborg	Sarpsborg	49 632	1016	By	1 t 21 min	1 t 03 min	0 t 19 min
Moss	Moss, Rygge, Vestby	49 428	1560	Ladested	0 t 42 min	0 t 45 min	0 t 42 min
Halden	Halden	26 126	1665	Kjøpstad	1 t 45 min	1 t 30 min	0 t 13 min
Askim	Askim	15 089	1882	Stasjonsby	0 t 57 min	0 t 46 min	0 t 34 min
Mysen	Eidsberg	7 026	1882	Stasjonsby	1 t 07 min	0 t 55 min	0 t 25 min
Spydeberg	Spydeberg, Hobøl	6 562	1882	Stasjonsby	0 t 45 min	0 t 41 min	0 t 40 min
Rakkestad	Rakkestad	4 939	1882	Stasjonsby	1 t 21 min	1 t 08 min	0 t 39 min
Lervik	Fredrikstad	3 357			1 t 40 min	1 t 09 min	0 t 46 min
Ryggebyen	Rygge, Råde	3 510	1879	Stasjonsby	0 t 51 min	0 t 50 min	0 t 36 min
Spetalen	Fredrikstad, Råde	2 333			1 t 36 min	1 t 02 min	0 t 40 min
Karlshus	Råde	2 987	1879	Stasjonsby	0 t 56 min	0 t 55 min	0 t 31 min
Skjønhaug	Trøgstad	2 133			1 t 22 min	0 t 57 min	0 t 32 min
Ørje	Marker	1 854			1 t 41 min	1 t 13 min	0 t 06 min
Tomter	Hobøl	2 226	1882	Stasjonsby	0 t 36 min	0 t 38 min	0 t 47 min
Meieribyen	Skiptvet	1 891			1 t 20 min	1 t	0 t 46 min
Larkollen	Rygge	1 540	1711?	Ladested	1 t 13 min	0 t 57 min	0 t 48 min
Skjeberg	Sarpsborg	1 579			1 t 37 min	1 t 13 min	0 t 13 min
Kirkebygden	Våler	1 543			1 t 03 min	0 t 55 min	0 t 41 min
Skivika	Fredrikstad, Sarpsborg	1 064			1 t 40 min	1 t 15 min	0 t 17 min
Slevik	Fredrikstad	1 110			1 t 40 min	1 t 15 min	0 t 17 min
Våk	Våler	950			0 t 58 min	0 t 49 min	0 t 47 min
Skjærhalden	Hvaler	923			2 t 10 min	1 t 30 min	0 t 51 min
Isebakke	Halden	865			1 t 40 min	1 t 25 min	0 t 08 min
Heiås	Trøgstad	909			1 t 14 min	0 t 50 min	0 t 31 min
Missingmyr	Råde	970			1 t 22 min	0 t 49 min	0 t 24 min
Høysand	Sarpsborg	685			2 t 12 min	1 t 04 min	0 t 10 min
Glosli	Fredrikstad	755			1 t 48 min	1 t 09 min	0 t 25 min
Ise	Sarpsborg	734	1882	Stasjonsby	1 t 45 min	1 t 20 min	0 t 33 min
Slitu	Eidsberg	781			1 t 47 min	0 t 47 min	0 t 23 min
Rød	Våler	1 040			1 t 28 min	0 t 42 min	0 t 39 min

De 24 mindre tettstedene fordeler seg over alle fylkets fire delområder. I Nedre Glomma ligger tettstedene Hasle (691), Rød på Hvaler (707), Norderhaug (601), Hauge (404), Utgård (336), Jelsnes (337), Rostadneset (280), Øyenkilen (478) og Holm (250). I Mosseregionen ligger tettstedene Missingmyr (970), Kirkegrenda (329), Fuglevik (485), Møvik (251), Svinndal (588), Såstadbråten (436) og Tomb (281). Haldenregionen har tettstedene Sponvika (525) og Fossby. I Indre Østfold finner vi Havnås (242), Trømborg (270), Degernes (309), Ringvoll (534), Jansberg (260) og Finnestad (232).

Politikk

Fylkestinget

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 35 representanter.
Ole Haabeth (Ap) er fylkesordfører og Siv Henriette Jacobsen (Ap) er fylkesvaraordfører.

Fylkestinget 2015-2019	Representanter:
Arbeiderpartiet	15
Høyre	8
Fremskrittspartiet	4
Senterpartiet	2
Kristelig Folkeparti	2
Miljøpartiet De Grønne	2
Venstre	1
Sosialistisk Venstreparti	1

Stortingsrepresentanter

Østfold har ni stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:^[9]

#	Representant	Født	Bosted	Parti	Periode	Komité	Merknader
161	Stein Erik Lauvås	1965	Marker	Ap	2.	Kommunal- og forvaltningskomiteen
162	Ingjerd Schou	1955	Spydeberg	H	4.	Utenriks- og forsvarskomiteen
163	Ulf Leirstein	1973	Moss	Frp	4.	Kontroll- og konstitusjonskomiteen	Uavhengig representant siden 2019
164	Elise Bjørnebekk-Waagen	1990	Sarpsborg	Ap	1.	Arbeids- og sosialkomiteen
165	Tage Pettersen	1972	Moss	H	1.	Familie- og kulturkomiteen
166	Svein Roald Hansen	1949	Fredrikstad	Ap	5.	Finanskomiteen
167	Ole André Myhrvold	1978	Trøgstad	Sp	1.	Energi- og miljøkomiteen
168	Erlend Wiborg	1984	Moss	Frp	2.	Arbeids- og sosialkomiteen	Komitéleder
169	Freddy André Øvstegård	1994	Sarpsborg	SV	1.	Familie- og kulturkomiteen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Se også Stortingsvalget 2013 i Østfold og Stortingsvalget 2017 i Østfold, samt liste over stortingsrepresentanter for Østfold.

Historisk representasjon på Stortinget fra Østfold siden 1973:

Parti	1973	1977	1981	1985	1989	1993	1997	2001	2005	2009	2013	2017
Sosialistisk Venstreparti	1	0	0	0	1	0	0	1	1	0	0	1
Arbeiderpartiet	4	5	4	4	3	4	4	2	3	4	3	3
Senterpartiet	1	0	0	0	1	1	0	0	0	0	0	1
Kristelig Folkeparti	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	0
Høyre	1	2	3	3	2	1	1	2	1	1	3	2
Fremskrittspartiet	0	0	0	0	1	1	2	2	3	3	2	2
Østfold	8	8	8	8	9	8	8	8	9	9	9	9

Partioppslutning

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Østfold siden 1973:^[10]<^[11]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår	Ap	SV	Sum	M	KrF	V	Sp	Sum	M	H	Frp	Sum	M
1973	43,1	10,6	53,7	5	13,3	1,4	8,6	23,3	2	17,2	3,7	20,9	1
1977	51,4	3,1	54,5	5	11,7	1,6	7,8	21,1	1	21,5	1,3	22,8	2
1981	45,3	3,3	48,6	4	9,1	2,4	6,7	18,2	1	28,5	3,7	32,2	3
1985	48,9	3,7	52,6	4	8,8	1,8	6,1	16,7	1	26,6	2,9	29,5	3
1989	39,9	9,8	49,7	4	8,4	1,8	6,0	16,2	2	19,2	13,5	32,7	3
1993	42,4	6,7	49,1	4	8,6	2,7	14,2	25,5	2	13,8	7,4	21,2	2
1997	40,1	4,6	44,7	4	13,3	3,1	7,0	23,4	1	12,4	15,9	28,3	3
2001	27,8	11,4	39,2	3	12,6	2,5	4,8	19,9	1	19,6	17,1	36,7	4
2005	35,7	7,2	42,9	4	6,9	4,0	4,9	15,8	1	11,9	26,9	38,8	4
2009	39,3	4,4	43,7	4	5,8	2,5	4,9	13,2	1	14,8	26,1	40,9	4
2013	34,9	2,3	37,2	3	5,6	3,6	4,1	13,3	1	25,2	19,6	44,8	5
2017	32,1	4,4	36,5	4	4,2	2,4	8,7	15,3	1	23,8	17,5	41,3	4

Administrative inndelinger

Utdypende artikkel: Administrative inndelinger i Østfold

Østfold er delt i fire næringsregioner:

• Halden (Halden og Aremark)
• Nedre Glomma (Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler)
• Moss (Moss, Rygge, Råde og Våler)
• Indre Østfold (Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad)

Interkommunale regionråd følger inndelingen av næringsregioner, med følgende unntak:

• Aremark er med i Indre Østfold Regionråd
• Halden deltar ikke i noe regionråd

Tingrettene følger inndelingen av næringsregioner, med følgende unntak:

• Sarpsborg og Rakkestad danner Sarpsborg tingrett
• Fredrikstad og Hvaler danner Fredrikstad tingrett
• Tingretten for Indre Østfold heter Heggen og Frøland

Helsedistriktene og veidistriktene følger fylkesgrensene slik at hele Østfold er ett distrikt.

Østfold politidistrikt har hovedsete i Sarpsborg. Deler av Indre Østfold (Askim, Eidsberg, Hobøl, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad) tilhører Follo politidistrikt sammen med kommunene i næringsregionen Follo.

Prostiene er ganske annerledes inndelt. Indre Østfold-kommunene Skiptvet, Hobøl og Spydeberg ligger i Vestre Borgesyssel prosti sammen med kommunene i næringsregion Moss. Resten av Indre Østfold og Aremark utgjør Østre Borgesyssel prosti. Sarpsborg prosti består av Sarpsborg og Halden, mens Fredrikstad domprosti består av Fredrikstad og Hvaler.

De tidligere fogderiene var delt i tre. Næringsregion Moss, samt Fredrikstad og Hobøl utgjorde Moss fogderi. Sarpsborg, Hvaler, Halden og Aremark utgjorde Idd og Marker fogderi. Resten av Indre Østfold tilhørte Rakkestad fogderi.

Næringsliv

To av tre jobber i Østfold er i det private næringsliv. Av disse er drøyt 1 av 5 jobber i varehandelen, tross konkurransen fra Sverige. Drøyt 1 av 6 private jobber er stadig i industrien, tross automatisering og konkurranse fra utlandet. Rundt 1 av 7 jobber er i bygg og anlegg. 1 av 8 jobber utenfor offentlig sektor er i private virksomheter innen utdanning og helse. Rundt 1 av 10 private jobber innen henholdsvis teknologi, reiseliv/kultur, finans/forretningstjenester og øvrige bransjer.^[12]

Største virksomhet etter bransje[13]	1	2	3	4	5
Varehandel[14]	Europris	Gresvig	Dustin	Kappahl	Eurosko
Industri[15]	Borregaard	Saugbrugs	Denofa	Norfersk	Glava
Bygg og anlegg[16]	Solid Entreprenør	Park & Anlegg	Ove Skår	Kynningsrud Fundamentering	Leif Grimsrud
Barnehage, skole og helse[17]	Fyrlykta	Fossum-kollektivet	Aberia Ung	Borg Barnehager	Evangeliesenteret
Teknologi[18]	Infotjenester	Saab Technologies	Skill	Pöyry Norway	Eurofins
Reiseliv og kultur[19]	Quality Sarpsborg	Marché Restaurants	Støtvig Hotel	Sarpsborg 08	Østfoldmuseene
Finans og forretningstjenester[20]	Sparebank 1 Østfold Akershus	Askim & Spydeberg Sparebank	Konsum Gruppen Norge	Transcom Norge	Eidsberg Sparebank
Øvrige bransjer[21]	Greencarrier	Hafslund Produksjon	Collicare	Norgesnett	Kingsrød Transport

Navn på fylket

I sagatiden var området en del av Vingulmork, som strakte seg fra Drammensfjorden, rundt osloområdet, nedover gjennom Follobygdene og helt til Svinesund (Norseng et al 2003:403-410, Øst for Folden, bind 1 i Østfolds historie). Sør for Vingulmork lå regionen Ranrike, eller dagens Bohuslän, i nord lå Romerike og i vest Vestfold. Vingulmork er den dag i dag et stedsnavn i Sarpsborg. Fra høymiddelalderen kommer betegnelsen Borgarsyssel, etter den eneste byen i området – Borg (nå Sarpsborg). Borgarsyssel var definert som temmelig nøyaktig det som i dag er Østfold fylke. Området var oppdelt i mange små administrative enheter, en arv etter skipreidene i den gamle leidangen.

Etter hvert gikk betegnelsen Borgarsyssel ut av bruk, og ca. 1600 ble området referert til som De små len under Akershus. For letthets skyld ble det trukket sammen til Smaalenene, og da Erik Ottesen Banner ble utnevnt til amtmann i 1671 var det som overhode for Fredrikstad og Smaalenenes Amt. Etter hvert var det Smaalenene som ble enerådende, men da Stortinget skulle fornye ordningen og innføre fylker ble det voldsom diskusjon om navnet. På lokalt plan var det overveldende oppslutning for Smaalenene, men sterke krefter på Stortinget mente Austfold måtte være det rette. Nå heter det ikke aust på østfolddialekt, det heter øst. Debatten gikk høyt, og det endte med at i 1918 vedtok Lagtinget «Østfold» med én stemmes overvekt.

Viken fylkeskommune

Stortinget behandlet i 2017 en regionreform. Det ble vedtatt at det fra 2020 skal være 11 fylker inkludert Oslo. Viken fylkeskommune skal fra 2020 bestå av det som i dag er fylkene Akershus, Buskerud og Østfold.Viken blir landets mest folkerike fylkeskommune med 1,15 millioner innbyggere. Den nye fylkeskommunen har hjemmesiden www.viken.no.^[22]

Viken fylkeskommune ble oppløst 1. januar 2024 og Østfold fylkeskommune ble gjenopprettet som eget fylke.^{[trenger bedre kilde]}

Referanser

1. «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
2. «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
3. Østfold mister sin høyeste topp
4. Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Folkemengde og befolkningsendringar 1. januar 2024».
5. «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
6. Reisetid med raskeste kollektivtransport er hentet fra ruter.no. Som Oslo defineres Oslo Bussterminal (buss) eller Oslo S (tog). Som tettstedsentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
7. Reisetid med bil er hentet fra gulesider.no/kart. Som Oslo defineres Bispelokket (bil). Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
8. Reisetid med bil er hentet fra gulesider.no/kart. Som Sverige defineres den nærmeste av grenseovergangene på Ørje og Svinesund. Som tettstedssentrum defineres jernbanestasjon, sekundært Gule Siders sentrumsdefinisjon.
9. «Stortinget: Representanter for Østfold 2017-2021». Arkivert fra originalen 28. oktober 2017. Besøkt 27. oktober 2017.
10. Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
11. «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Østfold». Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 27. oktober 2017.
12. Statistisk sentralbyrå: Sysselsatte etter arbeidssted, fordelt på virksomheters NACE-bransje.
13. Virksomheter i privat sektor rangert etter driftsinntekter i nyeste offentlig tilgjengelige regnskap (eksklusiv selskaper der varekostnaden utgjør over 90 % av driftsinntektene, hvor det antas at verdiskapningen skjer i et annet selskap).
14. Virksomheter med NACE-kode G
15. Virksomheter med NACE-kode C
16. Virksomheter med NACE-kode F
17. Virksomheter med NACE-kode P og Q
18. Virksomheter med NACE-kode J og M
19. Virksomheter med NACE-kode I og R
20. Virksomheter med NACE-kode K, L og N
21. Virksomheter med NACE-kodene A, B, D, E, H, S, T og U
22. http://viken.no/om-viken/ Arkivert 14. april 2018 hos Wayback Machine.: viken.no Om Viken fylkeskommune (Besøkt 15. mars 2018)

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Østfold – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Østfold fylkeskommune Arkivert 16. november 2015 hos Wayback Machine.
• Østfold analyse Arkivert 4. august 2019 hos Wayback Machine. Mer statistikk og informasjon om Østfold.
• Varder i Østfold ca 1775 - 1805. Arkivert 26. september 2015 hos Wayback Machine.

Wiktionary: Østfold – ordbokoppføring