From Wikipedia, the free encyclopedia
Alessandro Achillini (født 20. oktober 1463 i Bologna i Kirkestaten, død 2. august 1512 samme sted) var en italiensk skolastisk filosof og lege.[5] Han har blitt kalt «den nye Aristoteles».[6] Achillini underviste i medisin og filosofi ved Universitetet i Bologna og Universitetet i Padova.
Alessandro Achillini var sønn av Claudio Achillini. Han var eldste bror til Giovanni Filoteo Achillini og grandonkel til Claudio Achillini.
I tillegg til det som skulle bli hans hovedbeskjeftigelse i livet, studerte han også teologi. Han begynte på seminarstudier en gang før 1476; det året ble han tonsurert i katedralen i Bologna. Selv om han senere gikk over til akademistudier i annen retning forble han aktivt opptatt av teologi hele livet og bidro til to generalkongresser for fransiskanerordenen; en i Bologna i 1494 og en annen i Roma i 1505/1506.[7]
I 1506 måtte han forlate Bologna og dro da til Padova, der han ble gjort til lærer i filosofi.
Han beskrev to tympane ben i øret, kalt mallus incus. Det dreier seg om de såkalte hammeren og ambolten.
Achillini hadde foruten disse og andre anatomiske oppdagelser også for sin tid et viktig medisinsk forfatterskap. Som filosofisk tenker helte han mot panteismens virkelighetsoppfatning blant annet ved at han fremmet tanken om en kollektiv, upersonlig sjelenes udødelighet (De universalibus, 1501).[trenger referanse] Han utga også De subjecto chiromantiæ et physiognomiæ (1503).
Hans filosofiske Opera omnia ble første gang trykket i 1508 i Venezia, og kom i nye utgaver i 1545 og 1568 og da med viktige bemerkninger. Viktigst i disse er De intelligentiis, i fem bøker.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.