Alexander Baumgarten
From Wikipedia, the free encyclopedia
Alexander Gottlieb Baumgarten (født 17. juli 1714 i Berlin, død 27. mai 1762 i Frankfurt an der Oder) var en tysk filosof som med sin Aesthetica (1750–58) og tidligere i magisteravhandlingen om forskjellige filosofiske trekk ved diktet (1735). Han blir gjerne betraktet som grunnlegger av estetikken. Baumgarten skulle gjøre estetikk til en vitenskap om den sanselige erkjennelse, og han kom ut med et prolegomena om estetikken som en teori om de frie kunster, lavere erkjennelseslære, den skjønne tenkningens kunst og den til fornuften analoge tenkningens kunst. Han mente at diktet er en perfekt måte å fremstille det vi sanser på. Videre finnes det analogier mellom på den ene siden det å tenke logisk og fornuftig, og på den andre siden å oppleve ting som skjønne fordi deres deler former et harmonisk hele.
Alexander Baumgarten | |||
---|---|---|---|
Født | 17. juli 1714[1][2][3][4] Berlin[5][6] | ||
Død | 27. mai 1762[1] (47 år) Frankfurt (Oder)[6] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, skribent, universitetslærer, teolog, estetiker | ||
Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Friedrich-Schiller-Universität Jena | ||
Søsken | Siegmund Jakob Baumgarten[7] August Joseph Baumgarten | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||