Amsterdam
Nederlands hovedstad From Wikipedia, the free encyclopedia
Amsterdam er den offisielle hovedstaden i Nederland. Den er landets største by og ligger i provinsen Noord-Holland. Til tross for at Amsterdam er titulær hovedstad i landet, er Haag residensby for statsoverhodet, mens Haarlem er hovedstaden i provinsen Noord-Holland. Også landets parlament og regjering sitter i Haag, og der er også alle ambassader.
| Amsterdam | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| 52°22′N 4°54′Ø | |||||
| Land |  Nederland | ||||
| Provins | Noord-Holland | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Ligger ved | Amstel IJ IJmeer | ||||
| Grunnlagt | 1300 | ||||
| Oppkalt etter | Amstel | ||||
| Adm. senter | Amsterdam | ||||
| Tidssone | UTC+01:00, Sentraleuropeisk tid, UTC+2:00 | ||||
| Postnummer | 1000–1098 | ||||
| Retningsnummer | 20 | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 219.32 [1] km² 165.76 km² 53,56 km² | ||||
| Vannfylt arealandel | 24,23 % | ||||
| Befolkning | 921 468 (januar 2023[2]) | ||||
| Bef.tetthet | 4 207,62 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | -2 meter | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Femke Halsema (2018) | ||||
 Amsterdam 52°22′22″N 4°53′37″Ø | |||||
Byen hadde 921 468 innbyggere per januar 2023.[2]
Amsterdam har en bykjerne med mange kanaler, og ble grunnlagt rundt en demning i elven Amstel, som også har gitt byen navn (Amstelredam: demningen i elven Amstel). Byens flyplass Schiphol, som ligger i nabokommunen Haarlemmermeer, er en av de viktigste i Europa.
http://www.frans-koppelaar.nl Frans Koppelaar
Amsterdams tidligste historie kan spores til et tidspunkt på 1200-tallet, hvor der var et mindre fiskersamfunn ved elven Amstels bredder. I 1204 oppførte Giesebrecht II, herre til Amstelland, borgen "t'Aemstel", og senere anla hans sønn en demning, eller «dam», som stengte elven ved IJfjorden, for å skape en havn ved Amstels utløp.[3]
Amsterdam omtales første gang 1275, da grev Floris V av Holland ga den begrensede privilegier under navnet Amstelledamme. I 1296 kom byen, som herren av Amstel hadde hatt i len, direkte under greven av Holland. Sin første forfatning fikk byen i 1300, og i det følgende århundret fulgte ytterligere privilegier.[4]
Byen tok ivrig del i handelen på Østersjøen. På Skånemarkedet var amsterdammerne de mest fremtredende blant de nederlandske kjøpmennene. Byen var dog ikke medlem av Hansaforbundet, men handlet ivrig med de deltagende byene. I 1481–1494 ble det bygget en bymur for å befeste byen. Muren ble bygget av bystyret på oppfordring av Maximilian I av Det tysk-romerske rike som ønsket at byen skulle være bedre beskyttet. De Waag og Schreierstoren er rester etter to av portene.[5][6][7]
Alle byggverk i Amsterdam (inkl. broer, kanalmurer, etc.) hviler på 10–12 m lange påler, i stor grad hentet fra Norge, som hadde rikelig med tømmer. Også eventyrlystne norske gutter tok hyre på nederlandske skip. Mye av sjøfarten var underlagt restriksjoner med hensyn til destinasjoner, og norsk skipsfart var på den tiden ellers begrenset til kystfart. Den genetiske utvekslingen førte bl.a. til en del nederlandske slektsnavn i Norge. Et par kvartaler i Flekkefjord heter fortsatt «hollenderbyen». Utflytting fra Norge til Amsterdam er belagt fra sist på 1500-tallet til tidlig 1700-tall. Ca 5 000 norske menn og ca. 3 000 norske kvinner tok ut lysning på Amsterdams rådhus i perioden 1621–1720. Byens befolkning økte fra 30 000 til 200 000 for å stabilisere seg på det nivået, hvorav utlendinger utgjorde ca. 30%, for det meste tyskere, mens skandinavene utgjorde 13-15%. Rundt 1650 var den norske andelen av Amsterdams befolkning ca. 13 000, dvs at Amsterdam på 1600-tallet var Norges største by.[8]
På 1500-tallet ble byen et fristed for religiøse som var forfulgt i sine hjemland, blant annet jøder fra Spania og Portugal, som flyktet fra den spanske inkvisisjonen, og hugenotter fra Frankrike. Jødene grunnla en omfattende diamanthandel, som byen dog stort sett mistet etter andre verdenskrig fordi den jødiske befolkningen ble deportert. Diamanthandelen og den stadig stigende østersjøhandelen gav byen et nytt oppsving. Da åttiårskrigen (1568–1648) brøt ut, holdt Amsterdam seg en tid tilbake, og først i 1578 sluttet den seg til opprøret. Da Antwerpen ble erobret av Spania i 1585 og dens handel ødelagt, var Amsterdam kvitt sin største konkurrent, og da noen av kjøpmennene fra de erobrede provinsene flyktet til Amsterdam, begynte byens egentlige storhetstid.[9][10] Mellom 1585 og 1595 ble byens innbyggertall nesten fordoblet.[4]
På 1600-tallet var byen en av verdens ledende finans- og sjøfartsbyer, samt sentrum for landets kolonirike. I 1602 ble Det nederlandske ostindiske kompani etablert, etterfulgt av Det nederlandske vestindiske kompani i 1621; i 1622 hadde Amsterdam 100 000 innbyggere og var en av Europas største byer.[4] Amsterdam gjorde kraftig motstand mot stattholdernes overgrep. Prins Vilhelm II av Oranien erobret dog byen i 1650[11], mens et tilsvarende forsøk mislyktes for Ludvig 14. av Frankrike i 1672.[12]
På midten av det 1700-tallet var Amsterdam Europas ledende handelsby, men i 1787 ble den erobret av prøysserne, igjen i 1795 av franskmennene og deretter gjort til hovedstad i Den bataviske republikk og i 1808 hovedstad i Kongeriket Holland. Da dette i 1810 ble forent med det franske keiserriket, ble Amsterdam fellesrikets tredje største by. Napoleonstiden medførte dog en betydelig nedgang i handel og befolkningstall. Etter etableringen av Det forente nederlandske kongedømme som en selvstendig stat i 1815, kom det igjen en stabil utvikling, og Amsterdam ble atter en av verdens rikeste byer. Slutten av 1800-tallet blir derfor av og til betegnet som Amsterdams annen gullalder.[4]
Kort før første verdenskrig ble nye forsteder bygget. Under krigen var Nederland nøytralt, men led som resten av Europa under mat- og brenselsmangel som utløste større opptøyer, hvor flere mennesker ble drept.
Under andre verdenskrig invaderte Tyskland Nederland den 10. mai 1940 og oppnådde kontroll over landet etter fem dager. Tyskerne innsatte et nazistisk sivilt styre i Amsterdam, som blant annet forfulgte jødene. Kun omkring 5 000 av de 107 000 deporterte nederlandske jødene overlevde krigen. Amsterdam var den eneste vesteuropeiske byen der tyskerne vurderte å etablere en getto, men trakk planen etter protester fra Amsterdams byråd og den nederlandske regjeringen.[13]
I de siste månedene av krigen brøt kommunikasjonen med resten av landet sammen, og det ble vanskelig å skaffe mat og brensel. Hunder, katter og rå sukkerroer ble spist for å overleve, og de fleste trær i Amsterdam ble felt for å skaffe brensel. Alt treverk ble også fjernet fra de deportertes hjem.[14][15][16]
Etter andre verdenskrigs ødeleggelser ble byen gjenoppbygd. Fra 1960-årene av ble mildere illegale rusmidler tolerert. I perioden var husokkupasjoner også utbredte. Okkupasjonene ledet til demonstrasjoner mot regjeringen og kongehuset. På 1980-tallet steg antallet utenlandske innbyggere kraftig, primært personer fra Surinam, Tyrkia og Marokko. I denne perioden skjøt utflyttingen til forstedene også fart, og Amsterdam utviklet seg fra å være en relativ fattig nederlandsk by til å være en av de rikeste, grunnet den økte andelen av serviceyrker i forhold til industriyrker.
Etter årtusenskiftet begynte sosiale problemer som utrygghet, etnisk distriminering og større skiller mellom religiøse og sosiale grupper å utvikle seg. 45% av befolkningen i Amsterdam har ikke-nederlandske foreldre. Amsterdam er samtidig karakterisert av sosial og kulturell toleranse. Mordet på filmskaperen Theo van Gogh i 2004 av en islamsk fundamentalist utløste en større debatt om de sosiale problemene.
Byen Amsterdam ligger ved breddene av Amstel elven, samt ved IJ-sjøen.
Amsterdam sprer seg ut syd for Amsterdam hovedbanestasjon. Hovedgaten heter Damrak og leder ut i Rokin.[17] Området øst for Damrak er det eldste området og er kjent som de Wallen («murene») etter de middelalderske murene rundt byen – dette området inneholder blant annet byens red-light district. Øst for de Wallen ligger det gamle jødiske kvarteret Waterlooplein.[18][19] Et område, opprinnelig fra det 1600-tallet, kjent som Grachtengordel, som blant annet inkluderer tre konsentriske kanaler, omkranser byens hjerte. Utenfor Grachtengordel ligger bydelene Jordaan og Pijp, som opprinnelig ble bygget til arbeidere, men som nå er befolket av studenter, kunstnere og familier, som vil litt vekk fra sentrum, og disse bydelene utgjør til sammen latinerkvarteret.[20] Øst for Grachtengordel ligger Museumplein, som rommer byens vigtigste museer, og Vondelpark, som er en park fra 1800-tallet oppkalt etter den nederlandske forfatteren Joost van den Vondel.
Flere deler av byen og det omgivende området ligger på polder og kan kjennes på dets suffiks -meer, som betyr «sjø», som for eksempel Aalsmeer, Bijlmermeer, Haarlemmermeer og Watergraafsmeer.
Kanalene
De nåværende primære konsentriske kanalene er fra innerst til ytterst: Singel, Herengracht (Herrekanalen), Keizersgracht (Keiserkanalen), Prinsengracht (Prinsekanalen) og ytterst Singelgracht.
Amsterdams kanalsystem er et resultat av vellykket byplanlegging. Før 1700 gjennomgikk byen fire utvidelser. Den første var rettet vestover og begynte allerede i 1586. Innbyggertallet var da sterkt økende bl.a. p.g.a. den spanske okkupasjonen av Antwerpen (1585). Ca. 1700 var den fjerde utvidelse ferdig. Fire primærkanaler formet som konsentriske halvsirkler munnet ut i IJ-fjorden. De tre innerste kanalene omkranser det gamle bysenteret, og området fra innerste kanal til ytterste kanel er kjent som grachtengordel[21], og var planlagt til boligområder. Den fjerde og ytterste kanalen, den nåværende Nassau/Stadhouderskade, var planlagt til forsvarsformål og styring av vannet. Forsvarsverkene ved Nassau/Stadhouderskade besto av en vollgrav og jordvoller med porter ved hovedveiene, men ellers ikke noen teglstensbebyggelse.[22]
Det var også planlagt å grave kanalen mellom de konsentriske hovedkanalene langs radier; å grave et sett prallelle kanaler i Jordaan-kvarteret til transport av varer; å omdanne den eksisterende innerste kanalen (Signel) fra forsvarsformål til beboelsesformål samt å bygge mer enn 100 broer.
Utgravingene beveget seg fra vest til øst i hele bredden av prosjektet som en gigantisk vindusvisker (som historikeren Geert Mak beskriver det) – ikke fra sentrum og ut. Arbeidet med bygninger i den nordvestlige sektoren ble påbegynt i 1613. Etter 1656, når kanalene i den sydlige sektoren hadde vært ferdige en tid, begynte man også å bygge bygninger her. Den østlige delen av kanalprosjektet mellom Amstel og IJ-sjøen ble dog aldri ferdigstilt. I de følgende århundrer ble området brukt til parker, pleiehjem, teatre og andre offentlige fasiliteter samt til kanaler uten en overordnet plan.[23]
Når byen består av rundt 90 øyer er det behov for mange bruer og Amsterdam har mer enn 1200 av dem. En av bruene er Python Bridge som ble bygget i 2001 og vant International Footbridge Award i 2002.[24][25]
Veinettet
Motorveinettet i Nederland er designet med Amsterdam som sentrum.[26] I 1932 ble det bestemt, at 8 motorveier nummerert fra 1 til 8 alle skulle gå ut fra Amsterdam.[26] Forhindringer, som utbruddet av andre verdenskrig og skiftende prioriteter, ledet dog til endringer, hvorav veiene A1, A2, A4 og A8 nå begynner i Amsterdam, mens resten av de planlagte veiene sammenkobles med hverandre utenfor byen. Mellom 1968 og 1974 ble ringveien A10 åpnet.[27]
Avkjøringer på A10 lar biler komme inn i sentrum via en av de 18 byveiene, som er nummerert s101 til s118. S100 kalles sentrumring og er en mindre ringvei, som omslutter den sentrale delen av byen.
Klima
Amsterdam har et moderat temperert klima, hvor værsystemene er sterkt påvirket av Amsterdams nærhet til Nordsjøen mot vest og dennes fremherskende nordvestvinder. Vintrene er milde, i gjennomsnitt over frysepunktet, kuldegrader er dog ikke uvanlig for eksempel i forbindelse med, at østlige og nordøstlige vinder blåser inn fra Sentral-Europa, Skandinavia og Russland. Somrene er lune. Dager med målbart nedbør er alminnelige, men allikevel har Amsterdam et gjennomsnitt på mindre end 760 mm nedbør pr. år. Mesteparten av nedbøren faller som støvregn eller lett regn. Stormer fra vest kan derimot ta med seg mye regn på en gang, noe som skaper problemer i byen, fordi de store vannmengdene må pumpes til høyereliggende landområder eller til havet rundt byen. De store vannområdene gjør at overskyete og tåkete dager er vanlige, særlig i de kjøligere månedene oktober til mars..
Byadministrasjon
Som alle nederlandske kommuner ledes Amsterdam av en borgmester, en oldermand og et kommunalråd. I motsetning til de fleste andre nederlandske kommuner er Amsterdam underinndelt i 15 stadsdeler (bydeler), et system som ble innført på 1980-tallet for å øke det lokale selvstyret. Bydelene er ansvarlige for mange aktiviteter som tidligere ble styrt fra sentralt hold. Fjorten av disse har egne folkevalgte byråder. Den femtende, Westpoort, dekker Amsterdam havn og har svært få innbyggere og ledes derfor av de sentrale kommunale myndighetene. Lokale avgjørelser treffes på bydelsnivå og kun beslutninger som berører hele byen, som for eksempel store infrastrukturprosjekter, treffes av det sentrale byrådet.[28]
Stor-Amsterdam
Stor-Amsterdam er en betegnelse for et større område bestående av flere kommuner. Det benyttes forskjellige definisjoner på hva som er inkludert i Stor-Amsterdam. Følgende navn er i bruk:
- Grootstedelijke Agglomeratie Amsterdam
- Groot Amsterdam
- Stadsregio Amsterdam
- Stadsgewest Amsterdam
Grootstedelijke Agglomeratie Amsterdam hadde i 2006 en befolkning på 1 021 870.[29] Denne definisjonen inkluderer kun kommunene Amsterdam, Zaanstad, Wormerland, Oostzaan, Diemen og Amstelveen.[30]
Groot Amsterdam inkluderer 15 kommuner og hadde en befolkning på 1 211 503 i 2006.[31] [29] Dette er COROP-region 23. Utover Amsterdam er Aalsmeer, Amstelveen, Beemster, Diemen, Edam-Volendam, Graft-De Rijp, Haarlemmermeer, Landsmeer, Oostzaan, Ouder-Amstel, Purmerend, Uithoorn, Waterland og Zeevang.
Stadsregio Amsterdam inkluderer 16 kommuner og hadde pr. 1. januar 2004 en befolkning på 1 343 346.[32] Forskjellen til Groot Amsterdam er at den relativt tett befolkede Zaanstad og Wormerland er inkludert og Graft-De Rijp ikke er. Hele området har en størrelse på 896,96 km², hvor 718,03 km² er land.
Stadsgewest Amsterdam består av den sentrale del, dets satellittbyer og det mellomliggende landbruksareal, som er sosio-økonomisk forbundet til Amsterdam. Dette inkluderer utover de ovenfor nevnte kommuner i den sentrale del blant annet kommunene Abcoude og Almere. Dette området har et areal på 1 896,97 km², hvor 1 447,36 km² er land. Pr. 1. januar 2006 hadde området et innbyggertall på 2 191 259.
Amsterdam er dessuten en del av det sammenhengende området Randstad, som har en befolkning på ca. 7 500 000 og utover Amsterdam blant annet består av byene Haag, Rotterdam og Utrecht.
Nasjonaladministrasjon
Den nåværende versjonen av den nederlandske grunnloven nevner kun «Amsterdam» og «hovedstad» ett sted (kapittel 2, paragraf 32): «Kongens kroning finner sted i hovedstaden Amsterdam» («de hoofdstad Amsterdam»). Tidligere versjoner av grunnloven[33] nevnte «byen Amsterdam» («de stad Amsterdam»), uten å nevne ordet hovedstad. I alle fall ligger regjeringsbygningen, parlamentet og høyesterett for Nederland i Haag (og har alltid gjort det, hvis man ser bort fra perioden 1808–1810). Utenlandske ambassader ligger i Haag. Selv om Amsterdam er hovedstad for landet, er Amsterdam ikke hovedstad i provinsen Noord-Holland, hvor den ligger, hvis hovedstad er Haarlem.[trenger referanse]
- Johan Cruijff ArenA
- Rijksmuseum
- Van Gogh-museet
- Amsterdam Dungeon
- De Wallen
- Sex Museum
- Museum Van Loon
- Oude Kerk («Gamlekirken»)
- Anne Frank-huset
- Stedelijk Museum (moderne kunst)
- Amsterdams Historisch Museum
- Tropenmuseum (antropologisk museum)
- Joods Historisch Museum (jødisk historisk museum)
- Rembrandt-museet
- Keukenhof
- Moco Museum[34]
- Nicolaes Tulp, født Claes Pieterszn. (1593–1674), kirurg og borgmester
- Rembrandt van Rijn (1606–1669), maler
- Baruch de Spinoza (1632–1677), filosof
- Max Euwe (1901–1981), stormester i sjakk
- Johan Cruijff (1947-2016), fotballspiller
- Dennis Bergkamp (1969), fotballspiller
- André Hazes (1951–2004), sanger
- Ruud Gullit (1962), fotballspiller
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
