Amy Coney Barrett (født Amy Vivian Coney; født 1972)[5] er en amerikansk jurist som fra 26. oktober 2020 er dommer i USAs høyesterett. Hun var tidligere dommer i en av landets føderale ankedomstoler.
| Amy Coney Barrett | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Amy Vivian Coney 28. jan. 1972[1]  (52 år)New Orleans | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, jurist, universitetslærer, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Notre Dame Law School (–1997) (akademisk grad: Juris Doctor) Rhodes College (–1994) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: engelsk litteratur) St. Mary's Dominican High School (–1990) (akademisk grad: high school diploma) Archbishop Rummel High School | ||
| Ektefelle | Jesse M. Barrett[2] | ||
| Parti | Det republikanske parti[3] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Federalist Society People of Praise (kildekvalitet: formodentlig)[4] American Law Institute | ||
Liv og virke
Bakgrunn og utdannelse
Barrett ble født i New Orleans[6] som det eldste av syv barn, med fem søstre og en bror. Hennes far, Michael Coney, var advokat for Shell Oil Company, og moren, Linda, var hjemmeværende. Barrett vokste opp i Metairie, en av New Orleans' forsteder. Hun gikk ut fra St. Mary's Dominican High School i 1990.[7]
Barrett studerte engelsk litteratur ved Rhodes College og fikk i 1994 en bachelor of arts magna cum laude.[8] Hun studerte deretter juss ved University of Notre Dame, der hun etter hvert var redaktør for Notre Dame Law Review[9] og gikk ut som årgangsbeste i klassen i 1997 med en mastergrad summa cum laude.[10]
Karriere
Fra 1997 til 1998[11] var hun law clerk for Laurence Silberman, som var føderal dommer ved U.S. Court of Appeals for the District of Columbia Circuit, og fra 1998 til 1999[11] law clerk for høyesterettsdommeren Antonin Scalia ved USAs høyesterett.
Fra 1999 til 2001[11] praktiserte hun i advokatfirmaet Miller, Cassidy, Larroca & Lewin i Washington, D.C.
I 2002 ble hun ansatt ved University of Notre Dame.[11] Barrett underviste ved Notre Dame Law School til 2017,[11] de siste årene som professor med hovedvekt på sivil straffeprosessrett og amerikansk forfatningsrett.
Barrett legger i sin lovanvendelse til grunn et prinsipp som i USA kalles originalism, forstått dithen at man må ta i betraktning den samtiden lovene ble vedtatt i (begrepet originalism blir brukt på to ulike måter; original-public-meaning og original intent). Hun betegner selv sitt standpunkt som public-meaning originalism og har selv forklart dette slik: «Originalism kjennetegnes ved at man legger til grunn følgende to kjerneprinsipper: for det første at betydningen av en grunnlovsbestemmelse er fastlagt fra det tidspunkt den blir ratifisert, og for det andre at den historiske betydningen av en bestemmelses ordlyd har rettslig relevans og i de fleste tilfeller må tillegges avgjørende vekt.». Hennes rettsfilosofi er blitt sammenlignet med den som preget hennes mentor og tidligere sjef Scalia.[12]
I 2017 ble hun føderal dommer i en av landets regionale ankedomstoler, United States Court of Appeals for the Seventh Circuit. Hun ble nominert til dette embetet av president Donald Trump.
Høyesterettsdommer
Barrett sto på president Trumps «shortlist» for potensielle nasjonale høyesterettsdommere helt siden Anthony Kennedy kunngjorde sin fratreden derfra i 2017.[13][14]
Den 26. september 2020 ble hun nominert av president Donald Trump som ny dommer i USAs høyesterett,[15][16] og én måned senere ble hun valgt av Senatet med 52 mot 48 stemmer.[17]
Privat liv
I 1999 giftet Barrett seg med advokat Jesse M. Barrett, som hun først møtte når de begge var studenter ved Notre Dame Law School i Indiana. Paret har syv barn sammen, hvorav to av dem ble adoptert fra Haiti - ett ble adoptert i 2005, og ett ble adoptert etter Jordskjelvet i Haiti 2010.[18] Deres yngste biologiske barn har Downs syndrom.[19] Barrett er en praktiserende katolikk.[20]
Publikasjoner i utvalg
- Amy Coney Barrett, Originalism and Stare Decisis, 92 Notre Dame L. Rev 1921 (2017).[21]
- Amy Coney Barrett & John Copeland Nagle, Congressional Originalism, 19 U. Pa. J. Const. L. 1 (2016).[22]
- Amy Coney Barrett, Countering the Majoritarian Difficulty, 32 Const. Comment. 61 (2017) (Book review for a symposium onOur Republican Constitution).[23]
- Amy Coney Barrett, Suspension and Delegation, 99 Cornell L. Rev. 251 (2014).[24]
- Amy Coney Barrett, Precedent and Jurisprudential Disagreement, 91 Tex. L. Rev. 1711 (2013).[25]
- Amy Coney Barrett, Substantive Canons and Faithful Agency, 90 B.U. L. Rev. 109 (2010).[26]
- Amy Coney Barrett, Introduction: Stare Decisis and Nonjudicial Actors, 83 Notre Dame L. Rev. 1147 (2008).[27]
- Amy Coney Barrett, Procedural Common Law, 94 Virginia L. Rev. 813 (2008).[28]
- Amy Coney Barrett, The Supervisory Power of the Supreme Court, 106 Colum. L. Rev. 101 (2006).[29]
- Amy Coney Barrett, Statutory Stare Decisis in the Courts of Appeals, 73 Geo. Wash. L. Rev. 317 (2005).[30]
- Amy Coney Barrett, Stare Decisis and Due Process, 74 U. Colo. L. Rev. 1011 (2003).[31]
- Amy Coney Barrett & John H. Garvey, Catholic Judges in Capital Cases, 81 Marq. L. Rev. 303 (1998).[32]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
