2005

2005 i andre kalendere
Gregoriansk kalender	2005; MMV
Ab urbe condita	2758
Armensk kalender	1454; ԹՎ ՌՆԾԴ
Kinesisk kalender	甲申年 (Tre Ape); 4701 eller 4641; — til —; 乙酉年 (Tre Hane); 4702 eller 4642
Etiopisk kalender	1997–1998
Det jødiske året	5765–5766
Hindukalendere
- Vikram Samvat	2061–2062
- Shaka Samvat	1926–1927
- Kali Yuga	5105–5106
Iransk kalender	1383–1384
Islamsk kalender	1425–1426
Nengō	Heisei 17; (平成１７年)
Nordkoreansk kalender	94
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 13 dager
Koreansk kalender	4338
Unixtid	1104537600 – 1136073599

2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. 2005 var Verdens fysikkår.

2005
MMV

◄ · 20. århundre ◄ 21. århundre ► 22. århundre · ►
◄ · 1980-årene · 1990-årene ◄ 2000-årene ► 2010-årene · 2020-årene · ►
◄◄ · ◄ · 2000 · 2001 · 2002 · 2003 · 2004 ◄ 2005 ► 2006 · 2007 · 2008 · 2009 · 2010 · ► · ►►

More information Begivenheter i 2005 ...

Begivenheter i 2005
Dødsfall – Fødsler
Emner
Arkeologi \| Film \| Filosofi \| Konflikt \| Kunst
Litteratur \| Musikk \| Politikk \| Vitenskap
Ledere
Statsledere

Close

Quick Facts

Close

Den irske byen Cork ble valgt til Europeisk kulturhovedstad for 2005. 2005 var også Friluftslivets år.

Jubileer

100 år siden Norge erklærer seg uavhengig fra Sverige.
100 år siden Albert Einstein utgir sin berømte relativitetsteori.

Første kvartal

Thumb — Mahmoud Abbas velges til president for Den palestinske selvstyremyndigheten

1. januar –
- Standardsatsen for Merverdiavgift endres til 25%, for mat- og drikkevarer 11% og persontransport 7%. En rekke tjenester som tidligere har vært avgiftsfrie blir avgiftspliktige.
- Universitetet i Stavanger blir opprettet som det femte universitetet i Norge.
- Tyrkia innfører sin nye Lira, som tilsvarer 1 000 000 ganger den gamle liraen.
- AUSFTA trer i kraft.
2. januar – USA rammes av storm, 16 omkommer.
4. januar – Bagdads guvernør, Ali al-Haidri blir drept.
6. januar – Direktoratet for naturforvaltning gir tillatelse til lisensjakt på 5 ulver i Innlandet, til tross for stor motstand i befolkningen og massiv internasjonal kritikk.
8. januar –
- Ekstremværet Gudrun når Storbritannia og Skandinavia, minst 13 omkommer. I Sverige raseres minst 75 millioner kubikkmeter skog og 341 000 husstander blir strømløse.
- Mahmoud Abbas blir valgt som Yasir Arafats etterfølger i Palestina.
10. januar – Rekordstort regnfall i California, ti omkommer
12. januar – Romsonden Deep Impact (NASA) sendes opp fra Cape Canaveral.
14. januar – Romsonden Huygens lander på Saturns største måne, Titan.
20. januar – George W. Bush innsettes i sin andre periode som USAs president.
21. januar – Opptøyer i Belize etter store skatteøkninger.
26. januar – Et selvmordsforsøk ender i en større togkollisjon i Los Angeles, USA. Minst elleve personer omkommer, og over 180 blir skadet.
30. januar – Første frie parlamentsvalg i Irak siden 1958
8. februar – Danmark avholder folketingsvalg.
14. februar – Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri blir drept av en selvmordsbombe i Beirut. Minst 15 andre blir også drept.
14. februar – Nettstedet YouTube blir lansert.
16. februar – Kyoto-avtalen trer i kraft etter å ha blitt ratifisert av 127 land.
28. februar – Libanons regjering går av etter demonstrasjoner i Beirut.
11. mars – Ole Christian Kvarme blir utnevnt til biskop i Oslo.
24. mars – Kirgisistans president Askar Akajev forlater landet, og statsminister Nikolai Tanajev går av etter et opprør som følge av et omstridt nasjonalforsamlingsvalg.
25. mars – Expo 2005 åpner i Japan.

Andre kvartal

April

1. april – General Sverre Diesen overtar som forsvarssjef etter Sigurd Frisvold.
2. april – Pave Johannes Paul II dør i Vatikanet.
3. april – Ole Christian Kvarme innsettes som biskop i Oslo.
8. april – Pave Johannes Paul II ble gravlagt i Peterskirken.
9. april – Prins Charles gifter seg med Camilla Parker Bowles i Windsor rådhus.
18. april – Konklavet etter pave Johannes Paul IIs død begynner i Det sixtinske kapell.
19. april – Kardinal Joseph Ratzinger ble valgt til pave, og tok navnet Benedikt XVI.
26. april – Kvensk får status som eget språk i Norge.

Mai

1. mai – Bokbransjeavtalen endres. Fastpris på nye skjønnlitterære bøker opphører, det blir tillatt å gi inntil 12,5% rabatt.
13. mai – I Andisjan i Usbekistan blir mellom 500 og 1000 demonstranter massakrert av militære styrker.
15. mai – valg på ny nasjonalforsamling i Etiopia.
29. mai – 55 prosent stemte nei i en folkeavstemning i Frankrike om ratifisering av EUs konstitusjonstraktat.

Juni

1. juni – En folkeavstemning i Nederland gir stort flertall mot ratifikasjon av EUs nye grunnlov.
8. juni – Smittekilden for en epidemi av legionærsyke som har krevd minst 10 dødsofre på Østlandet lokaliseres til et renseanlegg på Borregaards anlegg i Sarpsborg.
10. juni – Offisiell åpning av den nye Svinesund-broen.
12. juni – Den nye brua på Svinesund åpner for biltrafikk.
13. juni – Michael Jackson ble frikjent på alle anklager i sin 134 dager lange rettssak om overgrep mot barn.
17. juni – Presidentvalg i Iran.

Tredje kvartal

Juli

7. juli – London blir utsatt for omfattende terrorangrep mot t-banen og en buss. 52 drepte og minst 700 skadede blir drept av de fire britiske selvmordsbomberne.
14. juli – Geirangerfjorden og Nærøyfjorden ble innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.
21. juli – Et nytt terrorangrep i London slår feil da fire selvmordsbombere mislykkes i å utløse bomber på undergrunnsbane og buss.
22. juli – Britiske politifolk tror den brasilianske elektrikeren, Jean Charles de Menezes, var en selvmordsbomber, og skyter ham i hodet syv ganger.
23. juli – Sharm el-Sheikh i Egypt utsettes for terrorangrep. Minst 90 drepte.
24. juli – Lance Armstrong vinner sin 7. strake Tour de France.
28. juli – IRA annonserer at deres væpnede kamp er over og at alle våpen som tilhører organisasjonen skal destrueres snarest.

August

3. august – Militærkupp i Mauritania.
12. august – Den amerikanske romsonden «Mars Reconnaissance Orbiter» skytes opp på vei til Mars.
14. august – Helios Airways Flight 522 styrter i Hellas. Alle 121 ombord omkommer.
16. august – West Caribbean Airways Flight 708 styrter i Venezuela. Alle 160 ombord omkommer.
17. august –
- Israelsk politi og militære begynner å fjerne jødiske bosettere fra Gazastripen med makt.
- Bangladesh utsettes for koordinerte terrorangrep over hele landet, idet minst 300 bomber sprenges på 58 steder.
23. august – Israelsk politi og militære begynner, etter å ha fullført utflyttingen fra Gazastripen, å fjerne jødiske bosettere fra Vestbredden med makt.
23. august – TANS Peru Flight 204 styrter i Peru. 41 av 98 ombord omkommer.
29. august –
- Det måles rekordhøye vindstyrker for august måned på vestkysten. Både Rogaland og Møre og Romsdal rammes av vind inntil orkans styrke.
- Orkanen Katrina forårsaker store ødeleggelser i USA. Omkring 1000 omkommer.^[1]
30. august – New Orleans oversvømmes og evakueres etter at Katrina har brutt ned dikene. Omfattende plyndring i den oversvømte byen.
31. august – I Bagdad blir omkring 1000 mennesker tråkket ihjel eller drukner når det bryter ut panikk på en bro under en shia-muslimsk høytid.

September

2. september – I New Orleans settes soldater inn mot kriminelle bander som hindrer hjelpearbeidet.
5. september – Mandala Airlines Flight 091 styrter i Indonesia, minst 117 omkommer.
7. september – Presidentvalg i Egypt – Hosni Mubarak vinner.
11. september –
- Etter 38 års okkupasjon trekker israelske styrker seg ut av Gazastripen.
- Zhejiang-provinsen i Kina rammes av en voldsom tyfon. Over en million mennesker evakueres.
- I Belfast, Nord-Irland blir 50 politimenn og mange sivile skadet i protestantiske opptøyer.
12. september –
- Det avholdes Stortingsvalg i Norge. Regjeringsalternativet Ap, SV og Sp oppnår flertall i Stortinget, mens KrF gjør sitt dårligste stortingsvalg etter andre verdenskrig.
- Hong Kong Disneyland åpner.
14. september –
- Ekstremværet Kristin: Rekordstor nedbør forårsaker flom, ras og ødeleggelser i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. To omkommer og flere blir husløse etter jordras i Bergen.
- I Bagdad blir omkring 100 mennesker drept av bilbomber og væpnede angrep på sivile.
17. september – Parlamentsvalg på New Zealand.
18. september – Parlamentsvalg i Afghanistan.
19. september –
- Rettssaken mot de tiltalte etter NOKAS-ranet starter i Stavanger.
- Nord-Korea går med på å nedlegge sitt atomvåpen-program
29. september – Europas til da største vindmøllepark åpnes på Smøla i Møre og Romsdal.

Fjerde kvartal

Oktober

1. oktober – På Bali dreper tre selvmordsbombere 29 mennesker og skader mer enn 100.
4. oktober – Orkanen Stan forårsaker store ødeleggelser ved flom og jordras i Guatemala og El Salvador. Omkring 4000 meldes døde eller savnede.
8. oktober –
- Brekstad i Trøndelag får bystatus.
- Et voldsomt jordskjelv forårsaker store ødeleggelser i Pakistan, Afghanistan og India. Antall omkomne er estimert til over 86 000.
12. oktober – To taikonauter i romfartøyet Shenzhou 6 innleder Kinas andre bemannede romferd.
13. oktober – Tsjetsjenske separatister angriper offentlige bygninger og butikker i Naltsjik i den russiske republikken Kabardino-Balkaria. Omkring 100 mennesker blir drept.
14. oktober – Fugleinfluensa-viruset H5N1 påvises i Tyrkia.
15. oktober –
- I Irak gir en folkeavstemning flertall for den nye grunnloven.
- Fugleinfluensa–viruset H5N1 påvises i Romania.
17. oktober –
- Jens Stoltenbergs 2. regjering tiltrer.
- Den russiske tråleren «Elektron», som var tatt i arrest av Kystvakten for grove brudd på fiskeribestemmelsene, rømmer til russisk farvann mens to norske fiskeriinspektører holdes tilbake om bord.
19. oktober – Den første rettssaken mot tidligere diktator Saddam Hussein innledes i Irak.
22. oktober – Voldsomme opptøyer mellom ungdom av afrokaribisk og asiatisk opprinnelse i Birmingham, Storbritannia.
23. oktober – Belleview Airlines Flight 210 styrter i Nigeria. Alle 117 ombord omkommer.
24. oktober – Orkanen Wilma kommer inn over Florida etter å ha herjet Mexico og Cuba. Orkanen forårsaker store materielle ødeleggelser, men få dødsfall.
27. oktober – Norges første satellitt, studentprosjektet Ncube, skytes ut fra Plesetsk i Russland.
28. oktober – Voldsomme ungdomsopptøyer i den innvandrer-dominerte bydelen Clichy-sous-Bois i Paris, Frankrike. Opptøyene fortsetter i flere uker og sprer seg etterhvert til hele landet.
29. oktober –
- Minst 77 omkommer ved en togavsporing i Andhra Pradesh i India.
- Minst 61 omkommer i tre bombeangrep i Indias hovedstad New Delhi.

November

6. november – Parlamentsvalg i Aserbajdsjan.
7. november – Opptøyene i Frankrike sprer seg til over 200 kommuner. Politi blir beskutt, bygninger og mer enn 2000 biler satt i brann.
8. november – Frankrike innfører unntakslover for å slå ned opptøyene i landet.
9. november –
- Minst 57 omkommer etter at selvmordsbombere angriper tre hoteller i Amman, Jordan.
- European Space Agency skyter opp sin første Venus-sonde, Venus Express, fra Kasakhstan.
14. november – Voldsom nedbør forårsaker flom og ras i Sogn og Fjordane og Hordaland. En omkommer i jordras i Bergen. Bergensbanen, E16 og flere mindre veier stenges av ras og flom.
19. november – 24 sivile irakere blir massakrert i Haditha. Amerikanske soldater stod bak drapene.
21. november –
- Ariel Sharon, statsminister i Israel annonserer at han fratrer som leder i regjeringspartiet Likud, for å opprette et nytt, mer sentrumsorientert parti; Kadima, samtidig som han ber Israels president Moshe Katsav om nyvalg til nasjonalforsamlingen Knesset.
- Kenya stemmer mot et forslag til ny grunnlov.
22. november –
- Angela Merkel blir Tysklands første kvinnelige kansler.
- Microsoft lanserer Xbox 360 i USA.
27. november – valg på president og nasjonalforsamling i Honduras.

Desember

11. desember – Ekstremværet Mona, med sørvestlig full storm og store nedbørmengder rammet Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten.
28. desember –
- Israel erklærer en buffersone nord i Gazastripen og forlanger at palestinere i området må flytte.
- ESA skyter opp satellitten Giove A, den første i Galileo-prosjektet som skal etablere et europeisk GPS-system.
29. desember – Israel bombarderer buffersonen med tungt artilleri.

Uten dato

Under hele dette året rammes Irak av hyppige selvmordsangrep og terrorhandlinger.

Fødsler

8. april – Leah Isadora Behn – datter av prinsesse Märtha Louise og Ari Behn
8. mai – Oliver Bearman, britisk racingfører
8. juni – Irene Urdangarin, barnebarn av Juan Carlos av Spania.
26. juni – prinsesse Alexia av Nederland, datter av kronprins Willem Alexander av Nederland
4. oktober – prins Emmanuel av Belgia, sønn av Philippe, hertug av Brabant, og Mathilde, hertuginne av Brabant
15. oktober – prins Christian Valdemar Henri John, sønn av kronprins Frederik og kronprinsesse Mary
31. oktober – Leonor av Spania, datter av Spanias kronprinspar Felipe og Letizia
3. desember – Sverre Magnus av Norge, sønn av Norges kronprinspar, Haakon og Mette-Marit

Dødsfall

Utdypende artikkel: Dødsfall i 2005

Første kvartal

3. januar – Will Eisner, amerikansk tegneserieskaper (født 1917)
4. januar – Humphrey Carpenter, britisk biograf og barnebokforfatter (født 1946)
4. januar – Ali al-Haidri, guvernør av Bagdad (ukjent fødselsår)
5. januar – Alfred Freiherr von Oppenheim, tysk bankier (født 1934)
6. januar – Makgatho Mandela, sørafrikansk advokat (født 1950)
7. januar – Ivar Medaas, visesanger, jøgler og trubadur (født 1938)
10. januar –Josephine-Charlotte av Belgia, belgisk prinsesse (født 1927)
10. januar – Jan Pieter Schotte, belgisk kardinal (født 1928)
10. januar – Spencer Dryden, amerikansk musiker (født 1939)
10. januar – Kalevi Hämäläinen, finsk langrennsløper (født 1932)
17. januar – Zhao Ziyang, kinesisk politiker (født 1919)
19. januar – Jens-Halvard Bratz, norsk politiker (født 1920)
20. januar – Per Borten, norsk politiker (født 1913)
23. januar – Johnny Carson, amerikansk skuespiller (født 1925)
25. januar – Max Velthuijs, nederlandsk illustratør og forfatter (født 1923)
1. februar – Øivind Johnssen, journalist og sportskommentator (født 1922)
2. februar – Svein Kvia, norsk fotballspiller (født 1947)
2. februar – Max Schmeling, tysk bokser (født 1905)
3. februar – Corrado Bafile, italiensk kardinal (født 1903)
3. februar – Ernst Mayr, tysk-amerikansk biolog (født 1904)
5. februar – Gnassingbé Eyadéma, tongolesisk president (født 1937)
9. februar – Sylvia Rafael, israelsk terrorist (født 1937)
10. februar – Arthur Miller, amerikansk forfatter og dramatiker (født 1915)
14. februar – Rafiq Hariri, libanesisk politiker (født 1944)
14. februar – Jeremy Swan, irsk lege (født 1922)
16. februar – Nariman Sadiq, egyptisk dronning (født 1934)
20. februar – Sandra Dee, amerikansk skuespillerinne og sangerinne (født 1942)
20. februar – Hunter S. Thompson, amerikansk forfatter og journalist (født 1937)
21. februar – Guillermo Cabrera Infante, cubansk forfatter (født 1929)
24. februar – Hans-Jürgen Wischnewski, tysk politiker (født 1922)
25. februar – Atef Sedki, egyptisk politiker (født 1930)
26. februar – Jef Raskin, amerikansk dataingeniør (født 1943)
4. mars – Nicola Calipari, italiensk agent (født 1953)
4. mars – Jurij Kravtsjenko, ukrainsk politiker (født 1951)
6. mars – Hans Bethe, tysk fysiker (født 1906)
6. mars – Teresa Wright, amerikansk skuespillerinne (født 1918)
8. mars – Aslan Maskhadov, tsjetsjensk opprørsleder (født 1951)
9. mars – Reidar Bjørnestad, norsk fotballdommer (født 1947)
14. mars – Anne Lise Knoff, kunstner (født 10. mai 1937)
19. mars – John DeLorean, bilprodusent (født 1925)
17. mars – Sverre Holm, skuespiller (født 1931)
17. mars – Czesław Słania, polsk-svensk frimerkegravør (født 1921)
21. mars – Barney Martin, amerikansk skuespiller (født 1923)
22. mars – Lars Leiro, norsk samferdselsminister (født 1914)
23. mars – Arne Sveen, norsk sanger og motstandsmann (født 1916)
26. mars – Lord James Callaghan, britisk politiker (labour), tidligere statsminister (født 1912)
28. mars – Fritz Moen, norsk mann utsatt for justismord (født 1941)
29. mars – Johnnie Cochran, amerikansk advokat (født 1937)
31. mars – Terri Schiavo, amerikansk kvinne, gjenstand for politisk debatt (født 1963)

Andre kvartal

2. april – Johannes Paul II, polsk pave (født 1920)
5. april – Saul Bellow, kanadisk-amerikansk forfatter (født 1915)
6. april – Fyrst Rainier III av Monaco (født 1923)
14. april – Lothar Lindtner, norsk skuespiller (født 1917)
18. april – Kjell Tveit, norsk eventyrer og politiker (født 1926)
20. april – Niels-Henning Ørsted Pedersen, dansk jazzmusiker (født 1946)
20. april – Johan Østby, norsk politiker (født 1924)
21. april – Zhang Chunqiao, kinesisk politiker (født 1917)
23. april – Andre Gunder Frank, tysk historiker og sosiolog (født 1929)
23. april – Romano Scarpa, italiensk tegneserieskaper (født 1927)
24. april – Ezer Weizman, israelsk politiker (født 1924)
26. april – Josef Nesvadba, tsjekkisk forfatter (født 1936)
2. mai – Gerd Wiik, norsk skuespillerinne (født 1921)
3. mai – Cato Sanden, norsk musiker (født 1954)
12. mai – Monica Zetterlund, svensk artist (født 1937)
13. mai – George Bernard Dantzig, amerikansk matematiker (født 1914)
17. mai – Bjørn Carling, norsk forfatter og oversetter (født 1919)
20. mai – Lujo Tončić-Sorinj, østerriksk utenriksminister og generalsekretær for Europarådet (født 1915)
20. mai – Paul Ricœur, fransk filosof (født 1913)
22. mai – Leiv Blakset, norsk politiker (født 1928)
27. mai – Terje Johanssen, norsk lyriker (født 1942)
2. juni – Gunder Gundersen, norsk kombinertløper (født 1930)
6. juni – Anne Bancroft, amerikansk skuespiller (født 1931)
6. juni – Dana Elcar, amerikansk skuespiller (født 1927)
11. juni – Vasco Goncalves, portugisisk politiker (født 1921)
12. juni – Scott Young, canadisk forfatter og sportsjournalist (født 1918)
20. juni – Jack Kilby, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (født 1923)
20. juni – Charles David Keeling, amerikansk oseanograf kjent for Keeling-kurven, (f. 1928)
21. juni – Jaime Sin, filippinsk kardinal (født 1928)
23. juni – Hanna Kvanmo, norsk politiker (født 1926)
29. juni – Mikkel Flagstad, norsk jazzmusiker (født 1930)

Tredje kvartal

1. juli – Luther Vandross, amerikansk sanger (født 1951)
6. juli – Ed McBain, amerikansk forfatter (født 1926)
6. juli – Claude Simon, fransk forfatter og nobelprisvinner i litteratur (født 1913)
7. juli – Shahzad Tanweer, britisk terrormistenkt (født 1982)
7. juli – Hasib Hussain, britisk terrormistenkt (født 1986)
9. juli – Jevgenij Grisjin, sovjetisk skøyteløper (født 1931)
11. juli – Ole Christian Bach, norsk forretningsmann (født 1957)
13. juli – Ingeborg Thuen, Norges eldste person (født 1897)
14. juli – Luigi Locati, italiensk katolsk biskop (født 1928)
17. juli – Tommy Johnson, svensk skuespiller (født 1931)
17. juli – Edward Heath, britisk statsminister (født 1916)
18. juli – William Westmoreland, amerikansk general (født 1914)
20. juli – Finn Gustavsen, norsk politiker (født 1926)
20. juli – James Doohan, irsk–canadisk skuespiller (født 1920)
22. juli – Jean Charles de Menezes, brasiliansk drapsoffer (født 1978)
25. juli – Albert Mangelsdorff, tysk jazzmusiker (født 5. september 1928)
31. juli – John Garang, sudansk visepresident og opprørsleder (født 1945)
31. juli – Wim Duisenberg, nederlandsk president i Den europeiske sentralbanken (født 1936)
6. august – Robin Cook, britisk politiker (født 1946)
6. august – Ibrahim Ferrer, cubansk musiker (født 1927)
16. august – Frère Roger, sveitsisk kalvinistisk prest (født 1915)
19. august – Mo Mowlam, britisk politiker (født 1949)
21. august – Liv Aasen, norsk politiker (født 1928)
25. august – Peter Glotz, tysk politiker (født 1939)
3. september – William Rehnquist, amerikansk høyesterettsjustitiarius (født 1924)
7. september – Kerstin Lorenz, tysk politiker (født 1962)
14. september – Robert Wise, amerikansk regissør (født 1914)
20. september – Simon Wiesenthal, østerriksk nazist-jeger (født 31. desember 1908)
22. september – Rolf Johannes Berntzen, norsk skuespiller (født 1918)
25. september – Georges Arvanitas, fransk jazzmusiker (født 1931)
25. september – Friedrich Peter, østerriksk politiker (født 1921)
27. september – Willem van de Sande Bakhuyzen, nederlandsk filmregissør (født 1957)
29. september – Knut Sverre, diplomat og ambassadør (født 1927)

Fjerde kvartal

4. oktober – Simon Spierer, sveitsisk kunstsamler og mesen (født 1926)
15. oktober – Giuseppe Caprio, italiensk kardinal (født 1914)
16. oktober – Barrington Moore, amerikansk sosiolog, statsviter og historiker (født 1913)
18. oktober – Johnny Haynes, britisk fotballspiller (født 1934)
20. oktober – Shirley Horn, amerikansk musiker (født 1934)
24. oktober – Rosa Parks, amerikansk borgerrettighetsforkjemper (født 1913)
26. oktober – George Swindin, engelsk fotballspiller og trener (født 1914)
3. november – Kent Andersson, svensk skuespiller manusforfatter og dramatiker
4. november – Earl Krugel, terrorist (født 1942)
4. november – Knut Mykland, norsk historiker (født 1920)
10. november – Vidar Sandbeck, norsk forfatter og visesanger (født 1918)
11. november – Keith Andes, amerikansk skuespiller (født 1920)
11. november – Patrick Anson, britisk jarl og fotograf (født 1939)
13. november – Eddie Guerrero Amerikansk fribryter (født 1967)
25. november – George Best, nordirsk fotballspiller (født 1946)
25. november – Richard Burns, britisk rallyfører (født 1971)
28. november – Roy Bjørnstad, norsk skuespiller (født 1925)
2. desember – Kenneth Lee Boyd, amerikansk drapsmann (født 1948)
3. desember – Kåre Kristiansen, norsk politiker (født 1920)
5. desember – John Alvheim, norsk politiker (født 1930)
5. desember – Odd Thorsen, norsk arkitekt (født 1940)
8. desember – Leo Scheffczyk, tysk kardinal (født 1920)
10. desember – Richard Pryor, amerikansk komiker og skuespiller (født 1940)
10. desember – Eugene McCarthy, amerikansk politiker (født 1916)
16. desember – John Spencer, amerikansk skuespiller (født 1946)
17. desember – Sverre Stenersen, norsk kombinertløper (født 1926)
23. desember – Ivar Eskeland, norsk forfatter (født 1927)
23. desember – Kay Stammers, britisk tennisspiller (født 1914)
24. desember – Georg Johannesen, norsk forfatter og professor i retorikk (født 1931)
25. desember – Birgit Nilsson, svensk operasangerinne (født 1918)
26. desember – Vincent Schiavelli, amerikansk skuespiller (født 1948)

Konserter

22. januar – En støttekonsert for Indiahavet-tsunamien i desember 2004 arrangeres i Cardiff, Wales.
13. februar – Grammy Awards arrangeres i Los Angeles, USA.
21. mai – Eurovision Song Contest 2005 blir avholdt i Kyiv, Ukraina. Hellas går av med seieren, mens Norge, representert ved Wig Wam med sangen «In My Dreams», havner på 9.-plass.
8. juni, Elton John spiller konsert i Oslo Spektrum.
2. juli – Live 8 arrangeres, en serie konserter som skal legge press på G8-landene til å støtte de fattigste landene i verden.
2. juli – Roger Waters gjenforenes med bandkollegene i Pink Floyd under Live 8-konserten i Hyde Park i London.
22. oktober – Vokalist Tarja Turunen blir sparket fra det finske metal-bandet Nightwish.
23. november – filmversjonen av musicalen Rent lanseres.
27. juli – U2 holder konsert på Valle Hovin i Oslo under sin verdensturné.
31. desember – Gåte spiller sin siste konsert noensinne. De avslutter karrieren i Setesdal.
Spellemannprisen 2005 (utdelt januar 2006) – Madrugada vant klassene Årets spellemann, Årets rockealbum og Årets hit (sammen med Ane Brun).

Utgivelser

Februar –
- 1. februar – Tina Turner ga ut albumet All the Best i USA
Oktober –
- 4. oktober – Tina Turner ga ut albumet All The Best - The Hits
Supertramp gir ut albumet Retrospectacle
Alice Cooper – Dirty Diamonds
Dream Theater gir ut albumet Octavarium
Mike Oldfield gir ut albumet Light & Shade
Tone Damli Aaberge gir ut albumet Bliss
Anneli Drecker gir ut albumet Frolic
21. september – Status Quo gir ut albumet The Party Ain't Over Yet...!
Stratovarius – Stratovarius
24. oktober – Vamp gir ut albumet Siste Stikk
Vazelina Bilopphøggers – Bedre hell' all medisin!
Audioslave – Out Of Exile
Øystein Sunde – Sånn er'e bare
The All-American Rejects Gir ut albumet Move Along
deLillos – Festen er ikke over … det er kake igjen, Suser avgårde (deluxe edition) og Før var det morsomt med sne (deluxe edition)
Circus Maximus gir ut albumet The 1st Chapter

VM i alpint i Bormio i Italia.
Norge tar i alt 19 medaljer (7 gull, 5 sølv og 7 bronse) i VM i nordiske grener på ski i Oberstdorf i Tyskland.
Team SandHaug blir dannet som et samarbeidslag mellom Sandnes Turnforening og Haugesund Turnforening.
Curling-VM for damer arrangeres i Skottland; Sverige vinner foran USA.
Curling-VM for herrer arrangeres i Canada; Canada vinner foran Skottland.
Curling-EM for herrer og kvinner arrangeres i Tyskland
Tsjekkia vinner Ishockey-VM 2005 foran Canada.
Spania vinner håndball-VM 2005 for menn, foran Kroatia.
16. februar – 2004-05-sesongen i NHL (ishockey) avlyses på grunn av arbeidskonflikt.
20. mars – Bjørn Einar Romøren setter ny verdensrekord i skiflyging med 239 m i Planica, Slovenia.
Shaun Murphy vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Matthew Stevens 18–16 i finalen.
17. april – Aalesunds FKs nye stadion, Color Line Stadion, blir innviet. Motstander er Odd Grenland, og Aalesund vinner kampen 2–1.
18. mai – CSKA Moskva vinner finalen i UEFA-cupen foran Sporting Lisboa.
21. mai – Arsenal vinner FA-cupen foran Manchester United.
25. mai – Liverpool vinner finalen av Mesterligaen i fotball for menn på straffespark over AC Milan. Finalen ble spilt i Istanbul, Tyrkia.
Fernando Alonso vinner førermesterskapet i Formel 1, Renault vinner konstuktørmesterskapet.
22. oktober – Kolbotn blir seriemester i fotball for kvinner.
29. oktober – Vålerenga blir norsk seriemester i fotball for menn.
5. november – Asker vinner NM i fotball for damer med 4–0 over Strømmen i finalen.
6. november – Molde vinner NM i fotball for herrer med 4–2 over Lillestrøm i finalen.
5. desember – Henrik Bjørnstad blir den første nordmann noensinne som kvalifiserer seg for spill på PGA-touren i golf.

16. juli lanseres Harry Potter og Halvblodsprinsen av J.K. Rowling i Storbritannia. Den norske oversettelsen, som vanlig ved Torstein Bugge Høverstad, lanseres 19. november.
Bokhandlerprisen 2005 tildeles Anne B. Ragde for boken Eremittkrepsene
Amalie Skram-prisen tildeles Margaret Skjelbred
Aschehougprisen tildeles Hans Herbjørnsrud
Brageprisen
- Barnebok – Arne Svingen for boken Svart elfenben
- Fagbok – Odd Karsten Tveit for boken Krig og diplomati – Oslo-Jerusalem 1978-96
- Skjønnlitteratur – Marita Fossum for boken Forestill deg
- Hedersprisen – Jon Fosse
Melsom-prisen tildeles Knut Olav Åmås
Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond tildeles Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson og Anna Pálina
Pulitzerprisen
- Historie – David Hackett Fischer for boken Washington's Crossing
- Dikt – Ted Kooser for Delights & Shadows
- Fiksjon – Marilynne Robinson for novellen Gilead
- Biografi eller selvbiografi – Mark Stevens og Annalyn Swan for de Kooning: An American Master
- Generell «non fiction» – Steve Coll for boken Ghost Wars
The National Book Awards (USA)
- Fiksjon – William T. Vollmann for boken Europe Central
- «Non fiction» – Joan Didion for boken The Year of Magical Thinking
- Dikt – W. S. Merwin for boken Migration
- Ungdomslitteratur – Jeanne Birdsall for boken The Penderwicks: A Summer Tale of Four Sisters, Two Rabbits, and a Very Interesting Boy
The Man Booker Prize (Storbritannia) tildeles John Banville for boken The Sea
P2-lytternes romanpris tildeles Tore Renberg for romanen Kompani Orheim
Lars Saabye Christensen gir ut romanen Modellen
Johan Harstad gir ut romanen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?
Erlend Loe gir ut romanen Volvo lastvagnar
Bjørn Sortland gir ut ungdomsromanen Ærlighetsminuttet

Fred – Mohamed ElBaradei, Egypt og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)
Fysikk – Roy Glauber, USA, Theodor Hänsch, Tyskland og John L. Hall, USA
Kjemi – Yves Chauvin, Frankrike, Robert H. Grubbs og Richard R. Schrock, begge USA
Medisin – Barry Marshall og Robin Warren, begge Australia
Litteratur – Harold Pinter, Storbritannia
Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – Thomas Schelling, USA og Robert Aumann, Israel

Norsk kalender for året 2005

[1]
Research, CNN Editorial. «Hurricane Katrina Statistics Fast Facts». CNN. Besøkt 21. mars 2022.

[1] [1]
Research, CNN Editorial. «Hurricane Katrina Statistics Fast Facts». CNN. Besøkt 21. mars 2022.

[1]

Gregoriansk kalender	2005 MMV
Ab urbe condita	2758
Armensk kalender	1454 ԹՎ ՌՆԾԴ
Kinesisk kalender	甲申年 (Tre Ape) 4701 eller 4641 — til — 乙酉年 (Tre Hane) 4702 eller 4642
Etiopisk kalender	1997–1998
Det jødiske året	5765–5766
Hindukalendere
- Vikram Samvat	2061–2062
- Shaka Samvat	1926–1927
- Kali Yuga	5105–5106
Iransk kalender	1383–1384
Islamsk kalender	1425–1426
Nengō	Heisei 17 (平成１７年)
Nordkoreansk kalender	94
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 13 dager
Koreansk kalender	4338
Unixtid	1104537600 – 1136073599