Billy Mitchell
general / From Wikipedia, the free encyclopedia
William «Billy» Mitchell (født 29. desember 1879, død 19. februar 1936) var en amerikansk general og luftmaktsteoretiker.
Billy Mitchell | |||
---|---|---|---|
Født | 29. des. 1879[1][2][3] Nice[4] | ||
Død | 19. feb. 1936[1][2][3] (56 år) New York[5] Influensa | ||
Beskjeftigelse | Offiser, flyger, flysoldat | ||
Utdannet ved | George Washington University Racine College | ||
Far | John L. Mitchell[6] | ||
Barn | Lucy Trumbull Gilpin[6] | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Forest Home Cemetery[7] | ||
Utmerkelser | Kongressens gullmedalje National Aviation Hall of Fame | ||
Våpenart | United States Army | ||
Militær grad | Generalmajor, general[8] | ||
Deltok i | Første verdenskrig, Den spansk-amerikanske krigen | ||
Mitchell tjenestegjorde i Frankrike under første verdenskrig og var ved krigens slutt leder for samtlige amerikanske luftstridskrefter i landet. Etter krigen ble han nestkommanderende i hærens flyvåpengren Army Air Service, og ble forkjemper for en økt bruk av luftmakt da han mente at dette ville være viktig i fremtidige kriger. Han argumenterte blant annet for bombeflys egnethet til å senke krigsskip og organiserte en rekke bombeangrep mot stillestående skip for å demonstrere ideen.
Han skaffet seg flere fiender i hæren grunnet kritikk og i 1925 ble han fratatt en midlertidig kommisjon som brigader. Han ble seinere samme år stilt for krigsrett for ulydighet etter å ha anklaget hærens og marinens ledere for «en nærmest forræderisk ledelse av nasjonens forsvar» etter at ledelsen investerte i krigsskip framfor hangarskip. Han trakk seg fra hæren kort etter.
Mitchell ble posthumt utnevnt til generalmajor av president Franklin D. Roosevelt. Bombeflyet North American B-25 Mitchell er oppkalt etter ham.