Bjørnstjerne Bjørnson
norsk forfatter (1832–1910) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832–1910) var en norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Hans produksjon er meget omfattende med bondefortellinger, skuespill, poesi, romaner, artikler, taler og en enorm mengde brev.[note 1] Som dikter og samfunnsaktør agerte Bjørnson både i nasjonal og nordisk ånd.
Han tilhører ikke bare litteraturhistorien, men vår politiske og kulturelle historie, og hans diktning og hans historiske gjerning lar seg like lite skille som da det gjaldt Wergeland.
Edvard Beyer 1975 i Norges litteraturhistorie , bd. 3, s. 93
Nobelprisen i litteratur 1903 |
Bjørnstjerne Bjørnson | |||
---|---|---|---|
Født | Bjørnstjerne Martinius Bjørnson 8. des. 1832[1][2][3][4] Kvikne (Den svensk-norske union) | ||
Død | 26. apr. 1910[1][2][3][4] (77 år) Paris[5] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker,[6] dramatiker,[6] skribent,[6][7] journalist, prosaforfatter, politiker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Ektefelle | Karoline Bjørnson (1858–ukjent)[8] | ||
Far | Peder Bjørnson | ||
Mor | Inger Elise Nordraach[9] | ||
Barn | |||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1910–) (Oslo)[10] | ||
Språk | Norsk,[11][12] dansk | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1903)[13][14] | ||
Periode | Poetisk realisme, Realismen | ||
Debut | Synnøve Solbakken | ||
Påvirket av | Emile Zola[15] | ||
Påvirket | Kristofer Janson, Jacob Breda Bull, Henrik Ibsen. | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Mens forfatterens bondefortellinger er forankret i norsk nasjonalromantikk med hensyn til form, stil og menneskeskildring, beveget Bjørnson seg siden over det moderne sagadrama og det borgerlige samtidsdrama til de første realistiske problemdramaene.
Bjørnson var også en produktiv lyriker, og mange av hans dikt er tonesatt, blant annet av Rikard Nordraak, Halfdan Kjerulf og Edvard Grieg. Også andre nordiske komponister har tonesatt hans dikt. En av hans fedrelandssanger, Ja, vi elsker dette landet med tone av Rikard Nordraak, er blitt Norges nasjonalsang.[16][note 2]
Stortinget bevilget ham kunstnerlønn i 1863. I 1903 ble han som første norske dikter tildelt Nobelprisen i litteratur.[17] Han er også kjent som Riksmålsforbundets grunnlegger. Sammen med Henrik Ibsen, Jonas Lie og Alexander Kielland, ble Bjørnson i mellom- og etterkrigstiden markedsført av Gyldendal forlag som en av de fire store norske dikterne.