De fire store
From Wikipedia, the free encyclopedia
De fire store er et uttrykk som ble etablert av Gyldendal forlag til markedsføringen av dets fire forfattere Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, Jonas Lie og Henrik Ibsen, som i noen grad tilhørte samme generasjon og var toneangivende innen den realistiske litteraturen i Norge i 1860–1890-årene.[2][3] Det er uklart hvor tidlig begrepet oppsto, men det er referert til i avisdebatt i 1906, og i 1913 brukte Gyldendals forgjenger, danske Gyldendals norske avdeling, begrepet i en annonse for samlede verker av de fire.[1]
Begrepet har imidlertid festet seg og fått en videre bruk som en kanonisering av en påstått litterær gullalder. Brukt slik både var og er uttrykket omstridt, og en kan med rette peke på at det utelater vel så vesentlige forfattere endog fra samme generasjon som Amalie Skram og Arne Garborg.[1][4]