Brunrotte
rattus norvegicus / From Wikipedia, the free encyclopedia
Brunrotte (Rattus norvegicus) er en stor rotteart, med en kroppslengde på litt over 20 cm. Halen er litt under 20 cm. Brunrotten er mørkebrun på ryggen, lysere på sidene og gråhvit på magen. Den får vanligvis seks til åtte unger pr. kull, men kan unntaksvis få opp til 20 unger.
Brunrotte | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Rattus norvegicus Berkenhout, 1769 | |||
Populærnavn | |||
brunrotte[1] (rotte)[2] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Gnagere | ||
Familie | Musefamilien | ||
Slekt | Rattus | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
Fastlands-Norge med havområder:[3]
LC — Livskraftig | |||
Fremmedartslista: | |||
For Svalbard:[4]
LO — Lav risiko 2023 | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Eurasia, trolig opprinnelig fra Nord-Kina. Se kart |
Brunrotten spredte seg i Europa i middelalderen, og fortrengte svartrotten til asiatiske områder. Brunrotta har en utrolig tilpasningsevne til ulike miljøer, og har blitt funnet i alt fra rene ørkenlandskaper til nærmest arktisk klima. Den har spredd seg over hele verden, oftest i nær tilknytning til mennesker, og nyter godt av det vi ikke spiser selv. I dag lever den overalt på jorden der det finnes mennesker. Brunrotter kan gjøre stor materiell skade, og har potensial til å spre sykdom. Den er ofte smittebærer og kan spre både pestbakterier og trikiner. Den lever gjerne i kloakker og kjellere, og kommer iblant inn i hus via avløp. Den beste forebyggingen mot brunrotter er å fjerne tilgang på mat, samt sikre bygningen slik at ikke dyrene kommer inn. Dyr som kommer inn i hus kan ofte bekjempes med klappfeller.