Cathaya argyrophylla
From Wikipedia, the free encyclopedia
Cathaya argyrophylla er en eviggrønt bartre i furufamilien og det eneste nålevende medlemmet i slekten Cathaya.
Cathaya argyrophylla | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Cathaya argyrophylla Chun & Kuang | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Nakenfrøede planter | ||
Orden | Bartrær | ||
Familie | furufamilien | ||
Slekt | Cathaya | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1
VU — Sårbar | |||
Økologi | |||
Habitat: | fjellskog | ||
Utbredelse: | Kina |
Det blir opptil 20 m høyt med en stammediameter på 40 cm. Barken er mørkegrå og uregelmessig avflassende. Nålene er 4–6 cm lange og 2,5–3 mm tykke. Konglene er først grønne og blir så mørkebrune når de er modne; de er 3–5 cm lange og 1,5–3 cm tykke. Treet vokser på åpne steder i fjellskoger, 900–1900 moh. Cathaya argyrophylla er endemisk for Kina. Arten vokser i nordøstlige Guangxi, nordlige Guizhou, sørlige Hunan og sørøstlige Sichuan.[2][3]
Cathaya er som mange andre kinesiske endemismer en relikt som tidligere hadde en mye større utbredelse. Pollen er kjent fra kritt i Nord-Amerika og Øst-Asia. På den høyarktiske øya Axel Heibergs land i Canada er det funnet pollen fra eocen. I Nord-Amerika døde Cathaya ut i sen miocen. Pollen og makrofossiler av kongler og nåler fra tidsrommet paleocen til pleistocen er funnet i Europa. Pollenfunn viser at Cathaya var vanlig i Japan fra miocen til tidlig pleistocen, da klimaendringer gjorde at slekten døde ut.[4][5][6]
På Den iberiske halvøy dannet Cathaya i miocen og pliocen blandingsskog 1000–1800 moh. sammen med bjørk, bøk, hemlokk og seder.[7] Cathaya vokste enda i sentrale Italia mot slutten av tidlig pleistocen (isotoptrinn 21) og fantes i Sør-Italia ved overgangen mellom tidlig og midtre pleistocen (isotoptrinn 18).[8] Pollenfunn fra bunnen av Svartehavet viser at Cathaya vokste i nordlige Anatolia fram til for 380 000 år siden.[9]