italiensk forfatter; påvirket i 1930-årene landets åndelige og kulturelle klima både gjennom sin antifascisme og sine oversettelser av moderne amerikansk litteratur From Wikipedia, the free encyclopedia
Cesare Pavese (født 9. september 1909 i Santo Stefano Belbo i Langhe i Piemonte i Italia, død 27. august 1950 i Torino) var en italiensk forfatter, kritiker og oversetter, ansett for å sammen med Italo Calvino (1923-85) og Elio Vittorini (1908-66), være blant nyrealismens ledende i hjemlandet der han kom fra utenfor Cuneo i Italia.[16]
Cesare Pavese | |||
---|---|---|---|
Født | 9. sep. 1908[1][2][3][4] Santo Stefano Belbo (Kongedømmet Italia)[5][6] | ||
Død | 27. aug. 1950[1][2][3][4] (41 år) Torino (Italia)[7][8][6] | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, skribent,[9][10][11] oversetter,[9] forlagsredaktør, manusforfatter,[10] litteraturkritiker,[10] journalist,[10] biograf, lyriker[10][11] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Torino (1926–1930) (studieretning: engelsk, akademisk grad: lisensiat) Liceo Classico Massimo D'Azeglio Sociale | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1950)[12] Kongedømmet Italia (1908–1946) | ||
Gravlagt | Santo Stefano Belbo | ||
Språk | Italiensk,[13][14][15] engelsk[14] | ||
Utmerkelser | Premio Strega (1950) | ||
Sjanger | Poesi, roman | ||
Viktige verk | Dialogues with Leucò, The Moon and the Bonfires | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Pavese tilbragte det meste av ungdomsårene i Torino, der han avla eksamen ved Liceo Massimo d’Azeglio. Ved lyceet møtte han Augusto Monti, hans lærer og tidligere venn. Ved denne kontakten kom han inn i antifascistiske kretser og ble kjent med blant annet Leone Ginzburg og Piero Gobetti. I Torino begynte han å studere litteraturhistorie i 1927.
Hans interesse for engelskspråklig litteraturhistorie trådte allerede frem i hans avhandling i 1930 om den amerikanske dikter Walt Whitman (1819-92) ved Universitetet i Torino. Han oversatte også flere viktige engelske verker til italiensk.
Han ble i 1935 arrestert og dømt for å være i besittelse av et brev fra en politisk fange. Han ble sendt til det sørlige Italia i åtte måneder, til Brancaleone i Calabria. Tilbake i Torino ble Pavese redaktør og skribent for venstre-forlaget Einaudi. Der arbeidet også Natalia Ginzburg.
Pavese bodde i Roma da han ble innkalt til militærtjeneste, men på grunn av sin astma tilbragte han seks måneder i et militærhospital.[trenger referanse] Da han vendte tilbake til Torino okkuperte tyske soldatene gatene, og de fleste av hans venner hadde stukket avsted for å kjempe som partisaner.[trenger referanse] Selv kjempet han ikke i motstandskampene der nord.
Han ble i 1945 med i Italias kommunistiske parti og skrev for partiavisa.
De fleste av hans verker ble til i denne etterkrigstiden. Til tross for stor fremgang som dikter og en vel tilrettelagt tilværelse i alt det ytre led han an den stadig dypere melankoli og en manglende kraft til å engasjere seg menneskelig og politisk.[trenger referanse] Ensomhet er hovedtemaet både i hans lyrikk og realistiske romaner. Han var ateist.[17] Giuseppe Molinari hevder imidlertid at en søken mot Gud kan finnes i hans skrifter.[18]
Han vant Premio Strega i 1950 for La bella estate, som bestod av tre noveller: 'La tenda', skrevet i 1940, 'Il diavolo sulle colline'(1948) og 'Tra donne sole' (1949).
Han ble deprimert, av blant annet den kalde krigen,[trenger referanse] og døde ved selvmord.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.