Charles David Keeling (født 20. april 1928, død 20. juni 2005) var en amerikansk professor i oseanografi, særlig kjent for å være den første som varslet verden om muligheten av et menneskeskapt bidrag til drivhuseffekten og dermed global oppvarming i 1960-årene. Keeling-kurven viser den progressive økningen av drivhusgassen karbondioksid i atmosfæren og er oppkalt etter ham.
| Charles David Keeling | |||
|---|---|---|---|
 Keeling motar Medal of Science in 2001 | |||
| Født | 20. apr. 1928[1][2][3] Scranton | ||
| Død | 20. juni 2005[1][2][3] (77 år) Hamilton | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, oseanograf | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | University of Illinois i Urbana-Champaign Northwestern University | ||
| Barn | Ralph Keeling | ||
| Nasjonalitet |  USA | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences American Academy of Arts and Sciences American Association for the Advancement of Science | ||
| Utmerkelser | National Medal of Science (2002), Tyler Prize for Environmental Achievement (2005) | ||
| Område | atmosfærekjemi, oseanografi | ||
| Utdannelse | Kjemi | ||
| Kjent for | Keeling-kurven | ||
Tidlige liv og utdannelse
Keeling ble født i Scranton i Pennsylvania, USA den 20. april 1928.[4][5] Han ble uteksaminert med en grad i kjemi fra University of Illinois i 1948. Senere tok han en doktorgrad i det samme faget fra Northwestern University i 1954. Han var postdoktor i geokjemi ved California Institute of Technology inntil han ble med i Scripps Institution of Oceanography i 1956, hvor han ble utnevnt til professor i oseanografi i 1968.
Ved California Institute of Technology utviklet han det første instrumentet for å måle karbondioksid i atmosfæriske prøver.[6] Keeling dro til Big Sur hvor han brukte sitt nye instrument for å måle nivået av karbondioksid i luften, han kunne da se at verdiene var høyere enn de som var målt på 1800-tallet.
Arbeid med Scripps Institution of Oceanography 1958-2005
Keeling jobbet på Scripps Institution of Oceanography i 43 år, over disse årene publiserte han mange vitenskapelige artikler som fikk stor oppmerksomhet.[7][8][9][10][11][12][13][14] Roger Revelle som var direktør for Scripps Institution of Oceanography, overtalte Keeling å fortsette sitt arbeid der. Revelle var også en av grunnleggerne av Det internasjonale geofysiske år (IGY) i 1957-58, og Keeling mottok finansiering herfra for å etablere en base på Mauna Loa, kjent som Mauna Loa-observatoriet, på Hawaii, 3000 meter over havnivå.
Keeling begynte å samle karbondioksidprøver ved basen i 1958.[15] I 1960 hadde han etablert kunnskap om at det er sterke sesongvariasjoner i karbondioksidnivåer med toppnivåer om vinteren på den nordlige halvkule. En reduksjon i nivået følger i løpet av våren og tidlig på sommeren hvert år, ettersom planteveksten økter på den nordlige halvkule med mest vegetasjon. Plantene tar opp CO2 slik at nivået reduseres i vekstsesongen. I 1961 produserte Keeling data som viste at karbondioksidnivåene også har en tendens som viser jevnt økning. Fremstillingen av dette som en graf er blitt kjent som Keeling-kurven.
I begynnelsen av 1960-årene stoppet National Science Foundation å støtte denne forskning og kalte resultatet «rutinemålinger». Til tross for denne mangelen på interesse brukte National Science Foundation Keelings forskning som grunnlag for sin advarsel i 1963 om raskt økende konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren. En rapport fra 1965 president Johnsons Science Advisory Committee advarte likevel om farene ved tilførsel av drivhusgasser, noe som forårsaker at jordens temperatur stiger.
Datasamlingen som ble startet av Keeling ved Mauna Loa er den lengste kontinuerlige registreringen av atmosfærisk karbondioksid i verden. Målingene regnes som en pålitelig indikator for den globale trenden av økt karbondioksid i midtnivået av troposfæren. Keelings forskning viser at atmosfærisk konsentrasjon av karbondioksid har økt fra 315 parts per million (ppm) i 1958 til 380 ppm i 2005. Disse økningene korrelerer med utslipp fra forbrenning av fossilt brensel. Det har også vært en økning i sesongvariasjon i prøver fra slutten av 1900-tallet og tidlig i ved årtusenskiftet.
Priser og utmerkelser
- Second Half Century Award fra American Meteorological Society, 1981
- Maurice Ewing Medal fra American Geophysical Union, 1991
- Blue Planet Prize fra the Science Council of Japan and the Asahi Glass Foundation, 1993
- Ved en seremoni i Det hvite hus holdt i juli 1997, ble Keeling presentert med en «spesiell fortjenestepris» fra visepresident Al Gore. Dr. Keeling ble hedret «for 40 års fremragende vitenskapelig forskning knyttet til overvåkning av atmosfærisk karbondioksid i forbindelse med Mauna Loa-observatoriet».
- I 2001 ga president George W. Bush Keeling medaljen National Medal of Science.
- I 2005 mottok han Tyler Prize for Environmental Achievement.
- Keeling-kurven er gravert inn i en bronseplate på en av bygning ved Mauna Loa og skåret inn i en vegg ved National Academy of Sciences i Washington.
I 2006 presenterte Gore Keeling-kurven i boken og i filmen En ubehagelig sannhet.[6]
Personlig
Keeling giftet seg med Louise Barthold i 1955. De fikk fem barn, en av dem (Ralph Keeling) fulgte i farens fotspor og ble forsker innenfor klimavitenskap ved Scripps Institution of Oceanography. Charles Keeling var også en dyktig pianist (klassisk) og han kunne valgte en karriere som musiker. Keeling var grunnlegger av sanggruppen Madryal Singers ved University of California. Han var også formann for borgerkomiteen som utarbeidet byplanen for strandbyen Del Mar (kalt «Community Plan») i 1975.[16] Han døde i Hamilton i Montana i 2005,[17] i en alder av 77 år.
Keeling var en entusiastisk friluftsmann med mange fjellturer, spesielt i Kaskadefjellene i delstaten Washington. Han var et aktivt medlem av The Wilderness Society i store deler av sitt liv.[18]
Medlemskap
Keeling var Guggenheim-stipendiat ved Meteorologisk institutt, Stockholms universitet (1961-62). Gjesteprofessor ved Universitetet i Heidelberg (1969-70) og Fysisk Institutt ved Universitetet i Bern (1979-80).
Han var en æresmedlem av American Academy of Arts and Science, American Geophysical Union, og American Association for the Advancement of Science, og medlem av National Academy of Sciences.
Han var medlem av kommisjonen for global forurensing ved International Association of Meteorology, og vitenskapsdirektør for Central CO2 Calibration Laboratory of the World Meteorological Organization.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
