Det demokratiske borgerparti
politisk parti i Tsjekkia / From Wikipedia, the free encyclopedia
Det demokratiske borgerparti (tsjekkisk: Občanská demokratická strana, ODS) er et liberalkonservativt politisk parti i Tsjekkia. Det regnes til den konservative partifamilien.
Det demokratiske borgerparti | |||
---|---|---|---|
Land | Tsjekkia | ||
Leder(e) | Petr Fiala (18. januar 2014–) | ||
Grunnlegger(e) | Václav Klaus | ||
Grunnlagt | 21. april 1991 | ||
Hovedkvarter | Praha | ||
Antall medlemmer | 14 123 (1. april 2016)[1] | ||
Ideologi | Konservatisme euroskeptisisme markedsliberalisme | ||
Politisk posisjon | Sentrum-høyre, høyresiden | ||
Europeisk tilknytning | Europeiske konservative og reformatorer | ||
Internasjonal tilknytning | Den internasjonale demokratiske union | ||
Nettsted | www.ods.cz (cs) | ||
Kommunistregimet i Tsjekkoslovakia falt under fløyelsrevolusjonen i 1989, etter påtrykk fra demokratibevegelsen Borgerforum. Motsetninger innen Borgerforum kom snart til overflaten. Václav Klaus og andre frimarkedstilhengere brøt ut og dannet Det demokratiske borgerparti i 1991. Klaus ble Tsjekkias første statsminister etter den fredelige delingen av Tsjekkoslovakia ved utgangen av 1992. Partiet ønsket egentlig å unngå statsdelingen.[2][3]
Det demokratiske borgerparti har vært utenriks- og sikkerhetspolitisk orientert mot Storbritannia og USA.[4][5] Partiet har vært pådrivere for Tsjekkias NATO-medlemskap og oppfordret til å stemme for EU-medlemskap ved folkeavstemningen i 2003. Partiet er likevel motstrebende til europeisk integrasjon og har forhindret at Tsjekkia har blitt med i eurosonen.[4][6] Partiets representanter i Europaparlamentet er tilsluttet Gruppen av europeiske konservative og reformatorer, som Det demokratiske borgerparti grunnla sammen med de britiske toryene.[5][7]
Etter en politisk skandale og påfølgende regjeringskrise i 2013 har Det demokratiske borgerparti hatt et formalisert samarbeid med partiene TOP 09 og KDU–ČSL. Samarbeidet heter på tsjekkisk Spolu, «Sammen». I 2021 kom de tilbake til regjeringsmakten,[8] og i 2023 støttet de Petr Pavels kandidatur i presidentvalget.[9]