Dorisk gresk
gresk dialekt i antikkens Hellas / From Wikipedia, the free encyclopedia
Dorisk gresk var en gresk dialekt i antikkens Hellas. Dets varianter ble talt i sørlige og østlige Peloponnes, Kreta, Rhodos, en del øyer i sørlige Egeerhavet, noen byer langs kysten av Anatolia, sørlige Italia, Sicilia, Epirus og oldtidens Makedonia. Sammen med nordvestlige gresk, utgjorde dorisk den vestlige gruppen av klassiske greske dialekter. Ved hellenistisk tid, under det akhaiske forbund, begynte akhaiske dorisk koine vise mange særegenheter felles med alle doriske dialekter og som forsinket spredningen av attiskbasert koine (fellesgresk) til Peloponnes før på 100-tallet f.Kr.[1]
Det er utbredt akseptert at dorisk har sin opprinnelse i fjellene til Epirus og Makedonia, nordvestlige Hellas og hva som antas å være det doriske urhjemmet, i den grad noe slik har eksistert. Språket ble spredt til alle andre regioner i tiden rundt 1150 f.Kr. i hva man som tidligere mente var en «dorisk invasjon», men som like gjerne kan ha vært en kulturutveksling. Tilstedeværelsen av en dorisk stat, Doris, i sentrale Hellas, nord for Korintbukta, førte til teorien at dorisk hadde sin opprinnelse i nordvestlige Hellas og kanskje til og med bortenfor Balkan. Dialektspredningen mot nord strakte seg til Megaras koloni Byzántion (det senere Bysants) og de korintiske koloniene Potidaia, Epidamnos, Apollonia, og Ambrakia; der har det ble tatt opp ord i det som senere ble det albanske språk,[2][3] antagelig via handelsfolk fra det nå ikke lenger eksisterende illyriske mellomledd.[4] Lokale epigrafiske bevis er begrenset til forordninger fra det epirotiske forbund og forbannelsetavlen fra Pella (begge deler fra tidlig på 300-tallet f.Kr.), foruten også det doriske eponym Makhatas som først er bevitnet i Makedonia (tidlig på 400-tallet f.Kr.).[5]