Dverg (mytologi)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dverger er et særegent vesen i germansk og norrøn mytologi, eventyr og fantasilitteratur. De har vanligvis magiske talenter som ofte involverer metallurgi.
Den opprinnelige sammenhengen til dvergene er vanskelig å avgjøre. Kildene har gradvis gitt dvergene mer komiske og overtroiske roller.[1] Dverger var opplagt menneskelignende, men kildene er motstridende over deres livsstil og deres likhet med alvene. De kan ha hatt en sterk tilknytning til døden: blek hud; mørkt hår, tilknytning til jorden og det underjordiske; og deres rolle i mytologien.[2][3] De fulgte animistiske tradisjoner og viste likheter med slike konsepter til de døde. De hadde tilknytning til andre vesener som omtales vetter, slike som alvene (som også var knyttet til døden), men det var også en del forskjeller.[2]
Levninger av mytologiske dverger dannet senere trekk i eventyr og folkeminne i tidlig moderne tid, foruten også elementer i moderne fantasilitteratur.
Begrepet «dverg» kan også beskrive mennesker av liten vekst, uavhengig begrepets mytiske opprinnelse, og kalles da kortvoksthet. Den vanlige moderne beskrivelsen av de mytiske dvergene er noe som er liten av vekst, vanligvis assosiert med magi, det fantastiske, og med eventyr. Dverger er i mytologien utelukkende av hankjønn, og kan således ikke formere seg, men moderne framstillinger begrenses ikke av kun ett kjønn.[4]