Elizabeth I av England
dronning av England / From Wikipedia, the free encyclopedia
Elizabeth I av England (1533–1603) var regjerende dronning av England fra 1558 til sin død i 1603. Hun var datter av Henrik VIII og hans andre hustru, Anne Boleyn, og ble den femte og siste monarken fra huset Tudor. Hun hadde tilnavn som The Virgin Queen/Maiden Queen («jomfrudronningen»), Gloriana og Good Queen Bess.
Elizabeth I Dronning av England og Irland | |||
---|---|---|---|
Født | 7. sep. 1533[1][2][3] Palace of Placentia, Greenwich, London | ||
Død | 24. mars 1603[4][2][3] (69 år) Richmond Palace, London | ||
Beskjeftigelse | Dronning, monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Ingen | ||
Far | Henrik VIII av England[5][6] | ||
Mor | Anne Boleyn[5][6] | ||
Søsken | 6 oppføringer
miscarried son Tudor (yngre bror)
Henry, Duke of Cornwall (yngre bror) Maria I av England (halvsøster på fars side, eldre søster) Henry FitzRoy, 1. hertug av Richmond og Somerset (halvbror på fars side, eldre bror) Edvard VI av England (halvbror på fars side, yngre bror) Henrik, Hertug av Cornwall (halvbror på fars side, eldre bror) | ||
Barn | Ingen | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Gravlagt | Westminster Abbey | ||
Annet navn | Elizabeth Tudor | ||
Regjeringstid | 17. november 1558 – 24. mars 1603 | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Etter at Henrik VIII fikk annullert ekteskapet med Anne Boleyn, ble Elizabeth og halvsøsteren Maria erklært å være født utenfor ekteskap, og fjernet fra arverekkefølgen. Deres yngre halvbror Edvard VI av England etterfulgte Henrik VIII på tronen. Da den femten år gamle Edvard døde i 1553 ble Maria hans etterfølger. I Marias regjeringstid ble Elisabeth først satt i Tower of London og deretter i husarrest, fordi Maria mistenkte henne for delaktighet i et protestantisk opprør.
Maria døde allerede i 1558, og Elizabeth kunne innta tronen, fast bestemt på å lytte til gode råd under utøvelsen av sin dronninggjerning.[7] Hun lente seg tungt på en gruppe betrodde rådgivere ledet av William Cecil, 1. baron Burghley. En av hennes første handlinger som dronning var å støtte etableringen av en engelsk protestantisk kirke, som hun selv ble øverste leder av; hennes tittel som kirkeleder var «Supreme Governor». Denne religionspolitikken håndhevet hun fast under hele regimet, og den ble senere videreført til dagens Den engelske kirke. Det ble forventet at Elizabeth giftet seg og fikk barn for å sikre Tudor-dynastiets framtid, men tross flere beilere forble hun ugift. Etterhvert som hun ble eldre, vokste det fram en jomfrukult rundt henne som gav seg utslag i portretter, festspill og litteratur.
Elizabeth Is regjeringstid er kjent som den elisabethanske epoken, og var for det engelske folket allerede tyve år etter hennes død blitt selve innbegrepet på en gullalder. I hennes tid blomstret det engelske renessansedramaet, preget av dramatikere som William Shakespeare og Christopher Marlowe, og England begynte å gjøre seg gjeldende på verdenshavene takket være dyktige sjøfarere og eventyrere som sir Francis Drake.
Elizabeth videreførte den såkalte Tudorplanen, en økonomisk politikk etablert av Henrik VII i 1485, som gikk ut på å industrialisere England og stenge ute konkurrerende kontinental tekstilindustri, en tydelig merkantilistisk politikk.[8] Under Elizabeth ble eksporttollen på utførsel av råull fra England avløst av fullt eksportforbud, og kampen mot import av billig spansk råull utviklet seg etterhvert til en regelrett handelskrig,[9] og England var i konflikt med Spania nesten hele Elizabeths regjeringsperiode. Politikken under Elizabeth videreførte lenge den sterke økonomiske veksten som kjennetegnes av Tudor-perioden, og dette ble videre utnyttet i byggingen av en sterkere marineflåte og en mer ekspansiv handelspolitikk. Slutten av Elizabeths regime var skjemmet av en rekke økonomiske og militære problemer, og populariteten hennes sank som følge av dette.