Emanuel Lasker
From Wikipedia, the free encyclopedia
Emanuel Lasker (1868–1941) var en tysk sjakkspiller og matematiker.
Emanuel Lasker | |||
---|---|---|---|
Født | 24. des. 1868[1][2][3][4] Barlinek[5][6][7] | ||
Død | 11. jan. 1941[1][2][3][4] (72 år) New York[8][6] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, sjakkspiller, bridgespiller, filosof, sjakkomponist | ||
Akademisk grad | Doktorgrad[9] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg[10] | ||
Doktorgrads- veileder | Max Noether (1900)[11] | ||
Ektefelle | Martha Lasker | ||
Søsken | Bertold Lasker | ||
Nasjonalitet | Det tyske keiserrike[12] Weimarrepublikken | ||
Gravlagt | Beth Olam Cemetery[13] | ||
Utmerkelser | World chess champion (1894–1921) Hall of Fame des deutschen Sports (2008–) | ||
Lasker ble den andre offisielle verdensmesteren i sjakk da han i 1894 slo Wilhelm Steinitz i New York City, Philadelphia og Montreal med sifrene 12–7 (ti seire, fire remiser og fem tap). Han vant også en revansjekamp mot Steinitz i Moskva 1896/1897 med sifrene 12,5–4,5. Lasker forsvarte verdensmestertittelen i 27 år, lenger enn noen annen.
I 1911 ønsket José Raúl Capablanca å spille om verdensmestertittelen, men av ulike grunner ble oppgjøret lenge ikke noe av. Dette skyldes ikke minst at Lasker krevede uvanlig høye prispenger, i tillegg til at første verdenskrig kom i mellom. I 1920 ba Lasker om å få trekke seg tilbake og gi tittelen til Capablanca, men Capablanca ønsket å slå Lasker i en tittelkamp, noe han gjorde i 1921.
Lasker er kjent for en «psykologisk» spillemetode som framfor alt kjennetegnes ved at han gjerne valgte et annet trekk enn det objektivt sterkeste dersom han mente at det ville få motstanderen til å føle seg usikker.
Lasker og hans kone Martha var jøder, og i 1932 emigrerte de til Nederland, England og Sovjetunionen, før de tilslutt slo seg ned i New York.