Engelmannsgran
From Wikipedia, the free encyclopedia
Engelmanngran (Picea engelmanni) er en art i slekten graner i furufamilien. Engelmanngrana vokser vilt i Rocky Mountains i Nord-Amerika. Den er en av de mørke granartene og kan se nesten blåsvart ut i dårlig lys.
Engelmannsgran | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Picea engelmannii Engelm. | |||
Populærnavn | |||
engelmannsgran[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Nakenfrøede planter | ||
Orden | Bartrær | ||
Familie | Furufamilien | ||
Slekt | Picea | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista:[2] | |||
HI — Høy risiko 2023 | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | |||
Engelmanngran blir inntil 40 meter høy, i enkelte tilfelle opp til 65 meter. Trekronen er først smalt konisk, deretter nesten sylindrisk i eldre alder. Barken trevles av i flak som er 5-10 cm lange.
Engelmanngranen kan vokse helt opp til 3.650 moh. i USA, dvs over tregrensen. Den kan krysse seg med kvitgran (Picea glauca).
Treet brukes i skogindustrien, til plankemateriale og ikke minst i papirindustrien. Det brukes også til å produsere gitarer og harper.
I Norge har treet vært plantet som parktre og til skogbruksformål i fjellstrøk. Den er dokumentert forvillet i Hedmark (Ringsaker, Os i Østerdalen), Buskerud (Lier, Drammen), Vest-Agder (Flekkefjord, Sirdal), Møre og Romsdal (Tingvoll), Trøndelag (Røros, Trondheim), og Nordland (Fauske, Steigen). Arten er sannsynligvis underrapportert.[2]