Eudaimonia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Eudaimonia (gresk: εὐδαιμονία, eu̯dai̯monía), tidvis gjengitt som eudaemonia eller eudemonia, er et gresk ord fra antikken som vanligvis oversettes som «lykke», «lykksalighet», eller «velvære», eller «sann lykke»; imidlertid har «menneskelig blomstring» blitt foreslått som en mer presis oversettelse av den opprinnelige mening.[1]
Etymologisk består det av to ord, eu, «god», og daimōn, «ånd».[2] Det er sentralt konsept i den aristoteliske etikk og politiske filosofi, sammen med begreper som aretē,[3] vanligvis oversatt som «dyd» eller «fortreffelighet» eller «god egenskap», og fronesis, «praktisk eller etisk visdom».[4] I Aristoteles' verker er eudaimonia (basert på eldre gresk tradisjon) benyttet som et begrep for det absolutt høyeste menneskelig gode, og således er det målet for praktisk filosofi, inkludert etikk og politisk filosofi, å betrakte (og erfare) hva det faktisk er, og hvordan det kan bli oppnådd.