François-René de Chateaubriand
fransk skribent, politiker og diplomat / From Wikipedia, the free encyclopedia
François-René de Chateaubriand (født 4. september 1768 i Saint-Malo, død 4. juli 1848 i Paris) var en fransk adelsmann, politiker, forfatter, diplomat og militær. Han var Frankrikes utenriksminister i perioden 1822–1824, men er i dag best kjent som forfatter. Sammen med Madame de Staël betraktes som grunnleggeren av romantikken i fransk litteratur.
François-René de Chateaubriand | |||
---|---|---|---|
Født | François-Auguste-René de Chateaubriand 4. sep. 1768[1][2][3][4] Saint-Malo (Kongeriket Frankrike)[5] | ||
Død | 4. juli 1848[1][2][3][4] (79 år) Paris (Frankrike)[6] | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, politiker, diplomat, historiker, lyriker, romanforfatter, journalist, essayist, militært personell, biograf, skribent[7] | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Céleste de Chateaubriand (1792–) | ||
Partner(e) | Hortense Allart | ||
Far | René-Auguste de Chateaubriand | ||
Mor | Apolline Jeanne Suzanne de Bédée | ||
Søsken | Lucile de Chateaubriand Jean Baptiste Auguste de Chateaubriand | ||
Parti | Legitimistene | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | tombeau de Chateaubriand | ||
Morsmål | Fransk | ||
Språk | Fransk[8][9] | ||
Medlem av | 7 oppføringer
Comité philhellène de Paris
Académie française (1811–1848) (erstatter: Marie-Joseph Chénier, erstattet av: Paul de Noailles)[10] Deutsches Archäologisches Institut Bayerische Akademie der Wissenschaften Towarzystwo Warszawskie Przyjaciół Nauk American Antiquarian Society Chevaliers de la Foi | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (1823)
Ridder av Sankt Ludvigsordenen (1814) Ridder av den Hellige Ånds orden (1824) Ridder av Sankt Mikaels orden (1824) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Ridder av Det gyldne skinns orden Den sorte ørns orden Ridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen (1821) Storkorset av Kristusordenen (Portugal) Storkorset av Karl IIIs orden | ||
Periode | Romantikken | ||
Sjanger | Roman, essay, memoar, selvbiografi | ||
Debut | Essai historique, politique et moral, 1797 | ||
Debuterte | 1797 | ||
Aktive år | 1797– | ||
Notable verk | Atala, The Genius of Christianity, René, Mémoires d'Outre-Tombe | ||
Påvirket av | Louis Gabriel Ambroise de Bonald | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
- Chateaubriand dirigeres hit; for matretten, se Chateaubriand (matrett).
Chateaubriand var høyadelig vicomte, nedstammet fra Bretagne, og var rojalist av politisk natur. Han tilhørte emigrantarmeen som bekjempet den franske revolusjonen. Han sluttet seg først til Napoléon Bonaparte, men ble senere en av Napoleons sterkeste kritikere. Sammen med Madame de Staël blir han regnet som grunnleggeren av den franske romantikken, samt en av dem som førte til at kristendommen ble gjeninnført i Frankrike under Napoléon. Han levde i en tidsalder hvor en betydelig del av intelligentsia vendte seg mot den katolske kirkens dogmer. Han forfattet et forsvar for troen i Génie du christianisme. Det var hans selvbiografi Mémoires d'outre-tombe (Minner fra hinsides graven, utgitt posthumt 1848–1850) som i dag betraktes som hans mest fullendte verk.