Friedrich Ebert
tysk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Friedrich Ebert (1871–1925) var en tysk politiker (SPD) og statsmann som spilte en ledende rolle i de siste år av keiserdømmet, overgangen til republikk og de første årene av Weimarrepublikken. Han var fra 1913 formann i Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Ebert ble i 1918 rikskansler og var fra 1919 og til sin død den første presidenten i et republikansk Tyskland. Kort etter hans død opprettet partiet Friedrich-Ebert-Stiftung til hans minne. Denne driver en rekke aktiviteter og gir blant annet utdannelsestipend til særlig talentfulle studenter.
Kjappe fakta Født, Død ...
Friedrich Ebert | |||
---|---|---|---|
Født | 4. feb. 1871[1][2][3][4] Heidelberg (Storhertugdømmet Baden, Det tyske keiserrike)[5][6] | ||
Død | 28. feb. 1925[1][2][3][7] (54 år) Berlin (Weimarrepublikken, Fristaten Preussen)[8][6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Ektefelle | Louise Ebert | ||
Far | Karl Ebert | ||
Mor | Katharina Ebert | ||
Barn | Friedrich Ebert junior Karl Ebert | ||
Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands | ||
Nasjonalitet | Storhertugdømmet Baden Tyskland | ||
Gravlagt | Bergfriedhof | ||
Medlem av | Generalkommisjonen av fagforeningene i Tyskland De folkevalgtes råd Nasjonalforsamlingen i Weimar | ||
Tysklands kansler | |||
9. november 1918– 11. februar 1919 | |||
Tysklands president | |||
11. februar 1919– 28. februar 1925 | |||
Signatur | |||
Lukk