For faster navigation, this Iframe is preloading the Wikiwand page for Geir Grung.

Geir Grung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye ((Trenger referanse|dato=2022-06)) etter påstanden (bytt ut 2022 med årstallet for når malen settes inn, og bytt ut 06 med månedsnummeret). 2020-05
Geir Grung
Født13. des. 1926Rediger på Wikidata
BergenRediger på Wikidata
Død16. mars 1989[1][2]Rediger på Wikidata (62 år)
Beskjeftigelse ArkitektRediger på Wikidata
Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskoleRediger på Wikidata
Far Leif GrungRediger på Wikidata
Mor Grace GrungRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Hovedbygning for De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, 1959
Hovedbygning for De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, 1959
Røldal kraftverk i Odda kommune, 1965.
Røldal kraftverk i Odda kommune, 1965.
Portalbygg for Tysso II kraftverk, Skjeggedal, Odda, 1967
Portalbygg for Tysso II kraftverk, Skjeggedal, Odda, 1967
MS «Sovereign of the Seas», 1987
MS «Sovereign of the Seas», 1987

Geir Grung (født 23. desember 1926 i Bergen, død 16. mars 1989) var en norsk arkitekt.

Bakgrunn og virke

Grungs arkitektur representerte en kraftfull, ekspressiv modernisme, preget av brutalismens kjennetegn og inspirasjon fra Østen.

Grung var sønn av funkisarkitekten Leif Grung. Han flytta tidlig fra Bergen og fikk base i Oslo etter utdanninga. Han hevda seg tidlig, og fikk stor inspirasjon fra læremesteren sin på Statens håndverks- og kunstindustriskole, Arne Korsmo.

Sammen med Sverre Fehn, Håkon Mjelva og Christian Norberg-Schulz var Grung med på å grunnlegge «PAGON» i 1950. Dette var en gruppe arkitekter som ikke tenkte så mye på gjenoppbygningen etter krigen, men mer en gjenerobring av den modernistiske ideverden. Gruppen ønsket å videreføre de funksjonalistiske idealene fremmet av CIAM, en organisasjon opprettet i 1928 for å bidra til å fremme og realisere modernismens arkitekturidealer.

Sammen med Sverre Fehn tegnet Grung Økern aldershjem i 1955 og denne bygningen fikk i 1961 Houens fonds diplom.

Geir Grung ble mest kjent som industriarkitekt. Martens brødfabrikk på Minde i Bergen ble bygget årene 1965–1966. Bygningen ble tegnet av Grung sammen med Georg Greve og er et karakteristisk eksempel på samtidens bruk av spennbetong og bruk prefabrikkerte elementer. Vannkraftanlegga til Hydro Energi i Røldal og på Nesflaten i Suldal regnes som et av hans fremste verk. Anlegget ble planlagt og bygget i forbindelse med Røldal-Suldal-utbyggingen årene 1961–1967, og er blitt kåret til et av de 12 viktigste byggverk fra etterkrigstiden av Morgenbladet. Skinnsenteret på Økern regnes også som ikonisk, det ble også prosjektert sammen med Greve. Grung har også tegnet transformatorstasjoner og administrasjonsbygget til AS Tyssefaldene i Tyssedal.

Arbeider

  • Olympiabuen på Nasjonalteateret og håndfakkel til Vinter-OL 1952, 1951
  • «Prosjekt til sanering av Bergen sentrum», sammen med «Gruppe 5», 1954
  • Økernhjemmet, sammen med Sverre Fehn, Økernveien 151, Oslo, 1955
  • Museumsbygning for De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, 1949 (1. premie i konkurranse), ferdigstilt 1959
  • Fjellhaller for Oslo Lysverker, Smestad, 1958
  • Vettre skole, Slemmestadveien 186, Asker, 1957–1962
  • Villa Åsjordet for sivilingeniør Per Ormann, Åsjordet, 1958–1959
  • Villa for disponent Gunnar Wethal, Tåsenveien 44, Oslo
  • Villa for Arve Kollenborg, Østenåslia, Bærum, c 1958-1960
  • Bryn Industrihus, Nils Hansens vei 2, Oslo, 1960-67
  • Eget hus/Villa Jongskollen, Jongskollen 27, Sandvika, 1963
  • Portalbygg, Mykstufoss kraftverk, 1964
  • Martens Brødfabrikk for Ditlef Martens A/S, Kanalveien 90, Mindemyren, Bergen, 1964-1965
  • Bygg for Gustav A. Ring («Ring-bygget»), Sørkedalsveien 33, Oslo, 1965
  • Røldal-Suldal kraftanlegg (1961-1967) med boligfelt (Nesflaten og Krokenteig), gjestehus (nå Energihotellet), brannstasjon, garasjer, verksteder, administrasjonsbygg, kontrollbygg, lukehus (Valldalen), portalbygg og turbinhaller: Suldal I kraftverk (1965), Suldal II kraftverk (1965), Røldal kraftverk (1966), Novle kraftverk (1967), Kvanndal kraftverk (1967)
  • Smestad innføringsstasjon, Oslo Lysverker, Husebybakken, Oslo
  • Ullevål understasjon (transformatorstasjon)for Oslo Lysverker, sammen med G. Greve, Kirkeveien 159, Oslo 1966
  • Tysso II kraftverk, 1967
  • Senjaneset transformatorstasjon, Tyssedal, 1967
  • Høyenhall skole, 1967
  • Liertunnelen, 1963-1973
  • Akterskip med lugarer, oppholdsrom og brobygg på motortankeren «Wilstar», Anders Wilhelmsen & Co, Oslo
  • Villa for direktør Helge Schjøtt, Haakon Sætres vei 23, Tveiteråsskogen, Bergen, 1968-1969
  • Oslo Skinnauksjonssenteret, Økern, Oslo, 1968
  • Boligblokk, President Harbitz gate 21, Oslo, 1968
  • MS «Song of Norway», MS «Nordic Prince» og MS «Sun Viking», for Royal Caribbean Cruises Ltd., 1969
  • Villa for Finn C. Ferner, Nesøya, Asker, 1969-1970
  • Sun house (1969), elementhus oppført for distrikslege Tom Bache-Wiig, Eivindvik, Gulen, 1973
  • Sira-Kvina (1968): Tonstad kraftverk (1968), Tjørhom kraftverk (1973), Duge kraftverk (1973)
  • Samkjøringsbygget, Montebello, Oslo, 1974-1976
  • Motorseileren «Fjord Cruise Sailer 28» og motorcruiserne «30 Flybridge Cabin Cruiser» og «Fjord 1001 Commandobridge», for AS Fjord Plast, c. 1975-1981
  • Petrokjemisk anlegg for Norsk Hydro, Rafnes, 1974-1977
  • Bygg for Kodak Norge, Oppegård, 1978
  • MS «Song of America», for Royal Caribbean Cruise Line A/S, 1982
  • Bygg for IBM, Oppegård, 1984-1986
  • MS «Sovereign of the Seas», for Royal Caribbean Cruise Line A/S, 1987
  • Administrasjonsbygg for Tyssefaldene AS, Tyssedal, 1989

Referanser

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 15548984t[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Geir_Grung, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

  • Bøe, Alf: Arkitekt Geir Grung - et modernistisk temperament, Norsk arkitekturmuseum, Oslo 1994.
  • Bøe, Alf: Geir Grung; arkitekten og hans verk, Oslo 2001.
  • Møllerhaug, Nicolas H.: «Røldal Suldal kraft- ein romodyssé.» I Dag og Tid nr. 9 laurdag 1. mars 2003.

Eksterne lenker

{{bottomLinkPreText}} {{bottomLinkText}}
Geir Grung
Listen to this article

This browser is not supported by Wikiwand :(
Wikiwand requires a browser with modern capabilities in order to provide you with the best reading experience.
Please download and use one of the following browsers:

This article was just edited, click to reload
This article has been deleted on Wikipedia (Why?)

Back to homepage

Please click Add in the dialog above
Please click Allow in the top-left corner,
then click Install Now in the dialog
Please click Open in the download dialog,
then click Install
Please click the "Downloads" icon in the Safari toolbar, open the first download in the list,
then click Install
{{::$root.activation.text}}

Install Wikiwand

Install on Chrome Install on Firefox
Don't forget to rate us

Tell your friends about Wikiwand!

Gmail Facebook Twitter Link

Enjoying Wikiwand?

Tell your friends and spread the love:
Share on Gmail Share on Facebook Share on Twitter Share on Buffer

Our magic isn't perfect

You can help our automatic cover photo selection by reporting an unsuitable photo.

This photo is visually disturbing This photo is not a good choice

Thank you for helping!


Your input will affect cover photo selection, along with input from other users.