Glomma
Norges lengste elv / From Wikipedia, the free encyclopedia
Glomma eller Glåma (norrønt: Gláma «den bleikblå»,[3] romani: Baro-pani «storelva»[trenger referanse]) er Norges lengste elv, 619,9 kilometer lang[2] (623,18 km regnet etter vestre løp i Sarpsborg og Fredrikstad). Det er Nordens nest lengste elv etter Trysilelva, Klarälven, Vänern og Göta älv regnet som ett vassdrag.[4][5] Elva er en meanderelv ved de flateste partiene av løpet, f.eks. gjennom Solør.
Glomma Glåma | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylker | Trøndelag, Innlandet, Akershus, Østfold | ||
Lengde hovedløp | Fra Rien: 593,9 km [1] Fra Aursunden: 558,7 km[1] | ||
Lengde totalt | 619,9 km[2] | ||
Nedbørfelt | 41 970,11 km²[2] | ||
Middelvannføring | 705 m³/s[2] | ||
Start | Rien nordøst i Røros kommune | ||
– Høyde | 748 moh. | ||
– Koord. | 62°43′20″N 11°52′46″Ø | ||
Fjerneste kilde | Ved Soenehkejaevrie i Tydal kommune | ||
– Høyde | 1 214 moh. | ||
– Koord. | 62°50′16″N 12°03′31″Ø | ||
– Vannstreng | Hydda/Hadtanjohke – Glåma | ||
Munning | Oslofjorden ved Fredrikstad | ||
– Koord. | 59°10′35″N 10°57′20″Ø | ||
Sideelver | |||
– Høyre | Tunna, Folla, Atna, Imsa, Åsta, Oppstadåa, Vorma, Nitelva | ||
– Venstre | Håelva, Rena, Flisa, Rakkestadelva | ||
Vassdrag | Glommavassdraget | ||
Glomma i blått. Glommas nedbørfelt i gult. | |||
Glomma 59°12′11″N 10°56′57″Ø | |||
Glommas øverste kilder regnes vanligvis å være noen små vann sør for Mustjønna, like vest for fylkesvei 705, i Tydalsfjellene i Trøndelag,[6] men vassdraget er ca. 5 km lengre regnet fra sideelva Hydda/Hadtanjohke sitt kildevann, Soenehkejaevrie. Fra Mustjønna renner elva via Storøvlingen og Riasten til Rien. Etter Rien kalles elva Glåma, og fortsetter mot sør til Aursunden. Herfra går den fra Glåmos nordøst i Røros kommune og munner ut i Oslofjorden ved Fredrikstad. Glomma er hovedelv i Glommavassdraget, som har et totalt areal på 41 970,11 km²[2] (hvorav 422 km² ligger i Sverige).
Begge navneformene er autoriserte og i offentlig bruk.[7] I den nedre delen av elveløpet er formen Glomma mest utbredt, mens i det øvre løpet er Glåma vanligere.
I mai–juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet Vesleofsen, ettersom stort sett bare flommerkene fra Storofsen i 1789 forble synlige over vannflaten.