Great Northern Railway (Irland)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Great Northern Railway (forkortet GNR) var et britisk/irsk jernbaneselskap som ble dannet i 1876 og oppløst i 1958. Selskapet var et resultat av sammenslåing av flere mindre jernbaneselskaper. De viktigste var:
- Ulster Railway
- Northern Railway
- North Western Railway
- For andre jernbaner med samme navn, se Great Northern Railway.
Ved opprettelsen hadde Great Northern Railway tilsammen 830 kilometers linjenett, og disponerte 114 lokomotiver, 200 passasjervogner og 2 894 godsvogner.[1]
Hovedlinjene til selskapet hadde irsk bredspor med sporvidde 1 600 mm. Sammenslåingen i 1876 omfattet også de enkelte selskapenes lokomotivverksteder, og det var først i 1885 at Great Northern Railway Works i Dundalk ble hovedsenteret for bygging, reparasjoner og vedlikehold av selskapets rullende materiell. Ved nedleggelsen i 1958 hadde verkstedet omkring 1 000 ansatte, og var Dundalks største arbeidsgiver.
Etter at Irland ble selvstendig i 1921 krysset flere av GNRs viktigste linjer den nye internasjonale grensen. Økt veibygging og opprettelsen av flyforbindelse mellom Dublin og Belfast bidro til nedgang i passasjertallet, og i 1947 lanserte GNR ekspresstoget Enterprise mellom de to hovedstedene i et forsøk på å reversere utviklingen. Ekspresstogsatsingen genererte imidlertid ikke noe overskudd, og ble avsluttet i 1951. I 1952 måtte regjeringene i Nord-Irland og Irland gå sammen om å dekke selskapets underskudd, og i 1953 ble selskapet nasjonalisert i et samarbeid mellom de to regjeringene. Great Northern Railway Board (GNRB) ble opprettet for å drive jernbaneselskapet videre. I 1957 ble mange av jernbanestrekningene nedlagt, og i 1958 ble Great Northern Railway Board oppløst etter økende underskudd, og rullende materiell ble fordelt mellom transportmyndighetene i Nord-Irland og Irland. Mange av de resterende jernbanelinjene ble nedlagt kort tid etter, men GNRs hovedlinje mellom Dublin og Belfast er i 2015 fremdeles i bruk.