Greveveien (Oslo)
vei i Nordmarka / From Wikipedia, the free encyclopedia
Greveveien (17-75, 10-80) er en vei i Nordmarka i Oslo. Den startet opprinnelig ved Hammeren nord for Maridalsvannet, men går i sin nåværende stand østover fra Maridalsveien ved Maridalen kirke. Etter å ha krysset Dausjøelva dreier den nordover nord for Sander gård og fortsetter til et stykke nord for Sandermosen stasjon. Der fortsetter veiløpet nordover som Sandermosveien, mens Greveveien (skiltet som Hakadalsveien) tar av nordøstover som gang- og sykkelvei, først langs vestsiden av Gjøvikbanen, så gjennom undergang nord for Snippen holdeplass og videre langs østsiden av banen, før den krysser tilbake til vestsiden. Veien fortsetter et par mil gjennom Nordmarka til Hakadals verk.[1]
Greveveien | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Greveveien (10–80) | ||
Land | Norge | ||
Strøk | Nordmarka | ||
Bydel | Marka | ||
Kommune | Oslo | ||
Kommunenr | 0301 | ||
Navnebakgrunn | Grev Herman Wedel-Jarlsberg | ||
Tilstøtende | Maridalsveien, Hakadalsveien, Sandermosveien | ||
| |||
Greveveien 60°00′31″N 10°48′05″Ø | |||
Veien er en forlengelse av Ankerveien, som Peder Anker fikk anlagt fra Bærums Værk til Hammeren på 1790-tallet. Den ble anlagt for Ankers svigersønn, grev Herman Wedel-Jarlsberg (hvorav navnet), og stod klar til bruk som kjørevei i 1825. Veien ble brukt til å frakte jern fra jernverket i Hakadal til videre bearbeiding ved Hammeren.
Etter at driften ved jernverket ble nedlagt i 1870, ble veien brukt til kjøring av trelast, og den ble brukt som anleggsvei da Gjøvikbanen ble bygget.[2] Veien mistet det meste av sin betydning etter at Hadelandsveien og deretter Gjøvikbanen ble anlagt. Deler av den opprinnelige traseen øst for Hammeren er pløyd ned og ikke lenger farbar.[3] Andre deler av den opprinnelige veien ble liggende under vann da Ørfiske ble demmet opp tidlig på 1900-tallet som ledd i drikkevannsforsyningen, men er synlig ved lav vannstand[4][5], og veien slik den brukes i dag i Ørfiske-området, er lagt om.[6]
Store deler av Greveveien er for skogsvei/turvei å regne, men fra øst for Hammeren og til nord for Sandermosen stasjon er den åpen for alminnelig biltrafikk. Langs turveien finnes fortsatt spor etter bomstuer (som i sin tid ble brukt til innkreving av veitoll)[7], og enkelte milestolper er bevart.