Grågås
storvokst fugleart i andefamilien / From Wikipedia, the free encyclopedia
Grågås (Anser anser) er en kystbunden overflatebeitende sjø- og våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører gruppen gjess (Anserini) i andefamilien (Anatidae). Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl og er i henhold til både BirdLife International[1] og Artsdatabanken[2] livskraftig, henholdsvis internasjonalt og lokalt i Norge. Grågås består som to taxa, en vestlig og en østlig underart. Hannen kalles gasse og hunnen gås. Vestlig grågås hekker i Norge. Vurderingsperioden for grågås er 24 år, grunnet artens generasjonslengde på 8 år.[3]
Grågås | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Anser anser (Linnaeus, 1758) | |||
Synonymi | |||
Anas anser Linnaeus, 1758, Anser cinereus Meyer | |||
Populærnavn | |||
grågås | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Andefugler | ||
Familie | Andefamilien | ||
Slekt | Anser | ||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, åpent vann og våtmark | ||
Utbredelse: | |||
Inndelt i | |||
|
Wetlands International anslo i 2015 den globale populasjonen til omkring 1–1,1 millioner individer, hvorav 519 000−853 000 med tilhold i Europa.[4] Dette tilsvarer 259 000−427 000 par.[4] I Norge har hekkebestanden økt jevnt siden 1990-tallet, da den ble anslått til omkring 7 000–10 000 hekkende par.[5] I 2017 ble hekkebestanden anslått til cirka 20 000–25 500 par.[6][5]