Gyrodactylus salaris
parasitt som snylter på laksefisker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Gyrodactylus salaris er en parasitt og monogen flatorm som snylter på laksefisker. I dagligtale omtales parasitten også som gyro eller laksedreperen. Det hender også at den også feilaktig omtales som lakselus (Lepeophtheirus salmonis), men det er et krepsdyr, altså et leddyr.
Gyrodactylus salaris | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Gyrodactylus salaris[1] Malmberg, 1957 | |||
Populærnavn | |||
(gyro, laksedreperen) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Flatormer | ||
Klasse | Monogena | ||
Orden | Monopisthocotylea | ||
Familie | Gyrodactylidae | ||
Miljøvern | |||
Fremmedartslista: | |||
For fastlandet:[2]
HI —
Høy risiko 2023 ----- For Svalbard:[3] | |||
Økologi | |||
Habitat: | ferskvann, parasittisk på laks | ||
Utbredelse: | elver som renner ut i Atlanterhavet |
Gyrodactylus salaris er en ektoparasitt med laksefisker som langtidsvert (i Norge atlanterhavslaks, regnbueørret og røye), men den kan også midlertidig overleve på andre arter i en tid.[4] Den ble først oppdaget ved laksedød i Lakselva i Misvær og på Sunndalsøra i 1975, hvorav sistnevnte så på muligheten for å importere laksesmolt fra Sverige til bruk i regulerte vassdrag [5]. Gjennom tester med mitokondrielt DNA har forskning slått fast at parasitten genetisk grupperer seg i minst seks ulike haplotyper.[4]
Parasitten har ført til at bestanden av atlanterhavslaks er ødelagt i flere norske vassdrag. Den har vært påvist i 51 elver i Norge, men fins nå kun i Driva- og Drammensregionen i påvente av en sannsynlig friskmelding av Skibotnregionen i 2022 [6].
I Fremmedartslista 2023 er den vurdert til høy risiko på grunn av begrensa invasjonspotensial og stor økologisk effekt,[2] og svært høy risiko på Svalbard.[3]