Hans Speidel
tysk general / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hans Speidel (født 28. oktober 1897 i Metzingen i Keiserriket Tyskland, død 28. november 1984 i Bad Honnef i Vest-Tyskland) var en tysk general under andre verdenskrig og den kalde krigen, som var øverstkommanderende for NATOs bakkestyrker i Sentral-Europa i perioden 1957-1963.
Hans Speidel | |||
---|---|---|---|
Født | 28. okt. 1897[1][2][3][4] Metzingen[5] | ||
Død | 28. nov. 1984[1][2][3][4] (87 år) Bad Honnef[6] | ||
Beskjeftigelse | Offiser | ||
Akademisk grad | Dr. phil. (1925–) | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Far | Emil Speidel | ||
Søsken | Wilhelm Speidel | ||
Barn | Hans Helmut Speidel | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Pragfriedhof | ||
Utmerkelser | Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes Krigsordenen av det tyske kors | ||
Troskap | Keiserriket Tyskland (til 1918) Weimarrepublikken (til 1933) Nazi-Tyskland (til 1944) Vest-Tyskland NATO | ||
Våpenart | Den tyske keiserlige hær | ||
Tjenestetid | 1914 – 1945; 1955 – 1963 | ||
Militær grad | General,[7] generalmajor,[8] kaptein (1. februar 1932 – 31. desember 1935), Oberleutnant (1. april 1925 – 31. januar 1932), løytnant (1. desember 1915 – 31. mars 1925), oberst (1. februar 1941), Fahnenjunker (30. november 1914), generalløytnant (1. januar 1944), major (1. januar 1936) | ||
Deltok i | Første verdenskrig Andre verdenskrig | ||
Signatur | |||
Han tjenestegjorde under andre verdenskrig som generalløytnant og stabssjef for generalfeltmarskalk Erwin Rommel. Speidel tilhørte den indre kjernen av konspiratørene bak 20. juli-attentatet mot Hitler og hadde fått ansvar for å verve sin sjef Rommel. Etter at attentatet mislyktes ble han arrestert av Gestapo i 1944, og på slutten av krigen flyktet han fra nazifengsel og gikk i dekning med hjelp fra en munkeorden; han var den eneste i den indre kjernen bak 20. juli-attentatet som overlevde krigen. Under den kalde krigen var han fra 1950 sentral i Vest-Tysklands gjenopprustning og integrasjon i NATO og ble en av Vest-Tysklands fremste militære ledere. Han var den første som ble utnevnt til full general i Vest-Tyskland og avsluttet karrieren som øverstkommanderende for NATOs bakkestyrker i Sentral-Europa i perioden 1957-1963, med hovedkvarter på Fontainebleau slott i Paris.[9]
Speidel hadde doktorgrad i historie og skrev flere bøker. I tiden mellom andre verdenskrig og den tyske gjenopprustningen var han en periode professor i historie ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen. Etter at han gikk av med pensjon som general i 1964 ble han utnevnt til president for Stiftung Wissenschaft und Politik, Tysklands viktigste tenketank for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Han mottok storkorset med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. En militærleir, General-Dr. Speidel-Kaserne, ble oppkalt etter ham i 1997. Hans sønn Hans Helmut Speidel ble også general, og han var svigerfar til den liberale politikeren og EU-kommissæren Guido Brunner.[10]