Harriet Tubman
amerikansk borgerrettsforkjemper / From Wikipedia, the free encyclopedia
Harriet Tubman (født Araminta Ross i ca. 1822 i Dorchester County i Maryland, død 10. mars 1913 i Auburn i delstaten New York), også kalt Black Moses, var en amerikansk borgerrettsforkjemper og rømt slave.
Harriet Tubman | |||
---|---|---|---|
Født | Araminta Ross 6. mars 1822[1] Dorchester County[2] | ||
Død | 10. mars 1913[3][4][5][6] (91 år) Auburn[7] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, sykepleier, menneskerettsaktivist, antislaveriaktivist, politisk aktivist, spion, stemmerettsforkjemper, feminist | ||
Ektefelle | John Tubman (1844–1851)[8] | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA[9][10][11] | ||
Gravlagt | Fort Hill Cemetery Harriet Tubmans gravsted Auburn | ||
Utmerkelser | National Women's Hall of Fame (1973)[12] New Jersey Hall of Fame Maryland Women's Hall of Fame (1985)[13] | ||
Signatur | |||
Etter at Harriet selv hadde rømt fra fangenskap og vunnet sin egen frihet, vendte hun flere ganger tilbake til sin tidligere eiers plantasje og hjalp familiemedlemmene sine til å flykte.
Hun bar alltid en revolver, og var ikke redd for å bruke den. Når en slave ble enig om å bli med henne på ekspedisjonen, var det ingen vei tilbake, og hun truet med å skyte alle slaver som forsøkte å returnere. En gang hun reiste med en gruppe rømte slaver gikk gruppen seg vill, og moralen sank. En av de mannlige slavene insisterte på å gå tilbake til plantasjen. Hun pekte med revolveren mot hodet hans og sa: «Du går på eller dør».[trenger referanse] Flere dager senere, var han fremdeles med i gruppen da de reiste inn i Canada.
Hun er kjent for sitt arbeid innen organisasjonen Underground Railroad. Denne organisasjonen hjalp rømte slaver å komme seg fra sør-statene i USA, hvor slaveri var utbredt, til frie stater. Hun foretok 19 reiser med rømte slaver fra sør til nord, og ledet selv 300 slaver over grensen til friheten. De reiste bare om natten og i største hemmelighet. Hun hjalp også de tidligere slavene å finne arbeid, og hun var aktiv i kampen om at kvinner skulle få stemmerett på lik linje med mennene.
Hun hevdet selv å aldri ha mistet noen av slavene hun hjalp, til tross for at det var utlovet en belønning på $ 40 000 for å gripe henne. Dette var det høyeste beløpet som ble utlovet for noen av deltagerne i anti-slaveri-bevegelsen.