Heliosentrisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Ordet stammer fra gresk Helios (sola). Heliosentrisme er motsetningen til geosentrisme, som plasserte jorda i sentrum. Nikolaus Kopernikus regnes som mannen som innledet overgangen fra det geosentriske verdenssynet til det heliosentriske, med boken Om himmelsirklenes omdreininger i 1543.
Lenge innebar teorien at solen var universets sentrum. Forskjellen mellom solsystemet og universet ble klar først senere.
Først i 1838 ble en av hovedutfordringene for det solsentrerte verdensbilde løst, da man kunne måle en stjernes parallakse.[1]
Men tross mangel på endelige bevis hadde den solsentrerte modellen da vært akseptert i praksis siden i hvert fall Newtons tid, fordi den fungerte så bra for praktiske beregninger.