Hilde Sandvik (historiker)
norsk historiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hilde Sandvik (født 1959) er en norsk historiker som særlig har forsket på norsk kvinnehistorie.
Hilde Sandvik | |||
---|---|---|---|
Født | 22. aug. 1959[1] (64 år) Nord-Fron (Oppland)[2] | ||
Beskjeftigelse | Historiker, professor, feminist | ||
Akademisk grad | Dr.philos. (2002) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (–2002) | ||
Ektefelle | Dag Wiese Schartum (1987–)[3] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi (2016) | ||
Fagfelt | Kvinnehistorie |
Sandvik ble cand.philol. ved Universitetet i Oslo i 1985 med en hovedfagsoppgave om kvinner i bynæringer i siste halvdel av 1700-tallet som hadde tittelen "Umyndige" kvinner i handel og håndverk.[4] Hun ble dr. philos. samme sted i 2002 med avhandlingen Kvinners rettslige handleevne på 1600- og 1700-tallet, med linjer fram til gifte kvinners myndighet i 1888.[4]
I 1997 ble hun ansatt som førsteamanuensis og fra 2012 professor i kvinnehistorie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), UiO.
Hun har forsket på områder som kvinnehistorie og kjønnshistorie perioden 1500–1850 i norsk og europeisk historie, lokalsamfunn og sentralmakt, samt husholdsøkonomiens utvikling.[5] Hun har også forsket på lov og rettspraksis i tverrfaglige prosjekter, for eksempel i «Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900», et samarbeidsprosjekt mellom juridisk, teologisk og humanistisk fakultet.[4] I 2010 ledet hun prosjektet «Demokratisk teori og historisk praksis. Forutsetninger for folkestyre i Norge og andre land i den europeiske kulturkrets, ca. 1750 til 1850.»[6]
Sandvik er medforfatter på flere bøker, blant annet Med kjønnsperspektiv på norsk historie (2020).[7]
I 2016 ble hun valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for historie.[8]