Hiragana
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hiragana (平仮名, Hiragana) er en japansk stavelsesskrift, som sammen med katakana og kanji utgjør det japanske skriftspråket.[1][2] Hver kana representerer en stavelse. Det er enten en vokal (som for eksempel en A (あ, A)) eller en konsonant etterfulgt av en vokal (som for eksempel Ka (か, Ka)). Eneste unntak er N (ん, N).[1][2]
Hiragana brukes i ord det ikke finnes kanji for, ord forfatteren ikke kjenner kanjitegnet for, eller i situasjoner der bruk av kanji blir for formelt.[3] Dessuten brukes hiragana for å danne endelser på verb og adjektiv. Også partiklene i språket blir skrevet med hiragana.[3]