Man’yōgana
From Wikipedia, the free encyclopedia
Man'yōgana (japansk: 万葉仮名) er et gammelt tegnoppsett for å bruke kinesiske tegn i japansk skrift. Oppsettet var det første som ble brukt for å representere japansk fonetisk. Det er ikke sikkert når oppsettet ble brukt for første gang, men det var i bruk fra midten av det 7. århundret i Nara-perioden.
Selv om tekster som bruker dette systemet også kan bruke kinesiske tegn for deres meningsinnhold, refererer man'yōgana kun til slike tegn når de blir brukt for å representere en fonetisk verdi. Disse verdiene ble hentet fra moderne kinesisk uttale. For eksempel, tegnet 木 ("tre") kunne representere både /mo/ (basert på mellomkinesisk [məwk]), eller /ko/ (alt. /kW/).[1]
Forenklede versjoner av man'yōgana utviklet seg senere til de moderne tegnsystemene hiragana og katakana.[1][2]