Irlands geografi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Irlands geografi beskriver øya Irland, som ligger ved Atlanterhavet nordvest i Europa. Erosjon fra havet har formet den opprevne vestlige kystlinjen, som har mange øyer, halvøyer og bukter. Det viktigste geografiske kjennetegnet ved Irland er den lavtliggende sentrale sletta omgitt av en ring av fjell langs kysten. Det høyeste fjellet er Carrauntoohill (irsk: Corrán Tuathail), som er 1 038 meter over havet.[1] Det er flere større innsjøer langs elvene i Irland, med Lough Neagh som den største. Den lengste elven i Irland er Shannon som er 340 km lang, fra utspringet i Cavan til utløpet i Atlanteren sør for Limerick.
Øya Irland er politisk delt mellom den selvstendige republikken Irland og Nord-Irland, (som er del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland) i nordøst. Øya har et totalt areal på 84 079 km², hvorav 83 % (70 280 km²) tilhører staten Irland. Øya har kyst mot Atlanterhavet i nord og vest og sør. Mellom Irland og øya Storbritannia i øst, ligger Irskesjøen.