Italiske språk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Italiske språk utgjør en gren av den indoeuropeiske språkfamilien, og hvor de eldste kjente ble snakket på den italienske halvøya i det første årtusen f.Kr. Det viktigste av oldtidens italiske språk ble latin som det offisielle språket i oldtidens Roma, og som erobret de andre italiske folkene, noe som gjorde latin til enerådende.[1] De andre italiske språkene døde ut i de første århundrene e.Kr. da latin ble offisielt administrasjonsspråk i Romerriket og de som opprinnelig talte det ble assimilert. Mellom 200- og 700-tallet e.Kr. diversifiserte den folkelige latinen (vulgærlatin) og utviklet seg til de romanske språkene (spansk, portugisisk, katalansk, fransk, italiensk, retoromansk, rumensk og andre), som er de eneste av de opprinnelige italiske språkene som snakkes i dag, skjønt litterær latin overlevde også, blant annet som kirkens språk.[2]
Italiske språk | |||
---|---|---|---|
Region | Den italienske halvøya | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk italisk-keltisk? italisk latin romansk | ||
Skriftsystem | Italisk alfabet, latinsk alfabet | ||
Videre inndeling | |||
Inndeling | Latinsk-faliskisk †Venetisk? †Sikulisk? †Lusitansk? †Vestinsk? | ||
Urspråk | Ur-italisk | ||
Skriftsystem | Italisk alfabet, latinsk alfabet | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-2 | roa | ||
ISO 639-5 Hierarki | roa ine : itc : roa | ||
Glottolog | ital1284 | ||
Portal: Språk | |||
Foruten latin er de kjente italiske språkene i oldtiden faliskansk (det som er nærmest latin), umbrisk og oskisk (eller osco-umbrisk) og sørpikensk. Andre indoeuropeiske språk som en gang ble snakket på halvøya, men deres andel i den italiske språkgrenen er omdiskutert, er venetisk og sikulisk. Disse lenge utdødde språkene er bare kjent fra inskripsjoner i arkeologiske funn.[3][4]
I det første årtusen f.Kr. ble flere (andre) ikke-italiske språk som ble snakket på halvøya, blant annet andre grener av indoeuropeisk (som keltisk og gresk) så vel som minst ett ikke-indoeuropeisk: etruskisk.[5]
Det generelt antas at disse italiske språkene fra det første årtusen stammer fra indoeuropeiske språk brakt inn av innvandrere til halvøya en gang i løpet av det andre årtusen f.Kr.[6][7][8] Imidlertid er kilden til denne innvandringen og historien til språkene på halvøya fortsatt omdiskutert blant historikere. Spesielt diskuteres det om de gamle italiske språkene alle stammet fra et enkelt ur-italisk språk etter dets ankomst til regionen, eller om innvandrerne tok med seg to eller flere indoeuropeiske språk som bare var fjernt beslektet.[9][10]