Ivar Lo-Johansson
From Wikipedia, the free encyclopedia
Karl Ivar Lo-Johansson (født 23. februar 1901 i Ösmo, død 11. april 1990 i Stockholm) var en svensk forfatter. Det var mye takket være hans arbeid at stataresystemet opphørte.
Kjappe fakta Født, Død ...
Ivar Lo-Johansson | |||
---|---|---|---|
Født | 23. feb. 1901[1][2] Nynäshamn | ||
Død | 11. apr. 1990[3][1][2] (89 år) Stockholm | ||
Beskjeftigelse | Skribent, journalist, romanforfatter, lyriker, selvbiograf | ||
Far | Johan Gottfrid Jansson | ||
Mor | Anna Lovisa Andersson | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Skogskirkegården | ||
Morsmål | Svensk | ||
Språk | Svensk[4] | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Doblougprisen (1953)
Nordisk råds litteraturpris De Nios Stora Pris (1941) Doblougprisen (1973) Æresdoktor ved Uppsala universitet Offiser av Ordre des Arts et des Lettres (1986) Ivar Lo-prisen (1986) Hedenvind-plaketten (1982) LO:s kulturpris (1962)[5] | ||
Periode | Arbeiderlitteratur, statarskolen | ||
Sjanger | Novelle, roman, kortroman, arbeiderlitteratur | ||
Debuterte | 1927 | ||
Aktive år | 1927– | ||
IMDb | IMDb | ||
Lukk
Lo-Johansson var også sterkt engasjert i forholdene til sigøynere og tatere i Sverige, og i selvbiografien Frihet fra 1985 fortalte han at han som ung mann sågar drømte om å bli «en svensk George Borrow»:
«Om høsten [1929] ga jeg ut boken Zigenare. Jeg hadde drømt om å bli en svensk George Borrow og som ham vie mitt liv til sigøynerforskningen. Beslutningen ble aldri satt ut i livet. Det var så mye annet som kom imellom.»[6]